- Ja, det er overraskende at manglende sjefsstøtte slår såpass sterkt ut i form av langtidssykefravær. Resultatene tyder på at det er mye å hente, både samfunnsøkonomisk og helsemessig, ved å utvikle ledelsesformer som gir bedre støtte og oppfølging overfor den enkelte medarbeider.
Det fastslår Line Foss og Knut Skyberg, henholdsvis stipendiat og overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Bakgrunnen deres er ny og omfattende undersøkelse av hvilke forhold som påvirker langtidssykefravær blant norske arbeidstagere.
De to forskerne har vært engasjert i undersøkelsen og understreker at de har funnet klare indikasjoner på at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og sykefravær på mer enn åtte uker.
Lettere depresjoner
Det er særlig lettere depresjoner som slår sterkest ut. Og når forskerne går dypere inn i materialet, så viser resultatene at mangelfull støtte fra ledelsen dobler risikoen for langtidsfravær knyttet til en psykiatrisk diagnose.
- Vi hadde trodd at forhold som innflytelse over egen arbeidssituasjon og jobbsikkerhet ville ha større betydning. Samtidig får vi slått fast hvilken rolle arbeidsmiljøet spiller for arbeidstagernes psykiske helse. Og dette er, etter hva vi vet, første gang det blir gjort en slik omfattende studie av sammenhengen mellom arbeidsmiljø, langtidssykefravær og faktorer som psykisk helse og livsstil, sier Knut Skyberg.
Alle nivåer
Han og Line Foss understreker at den manglende sjefsstøtten gjelder alle nivåer i organisasjonen og ikke knytter seg til noen bestemt yrkesgruppe. Ettersom arbeidstagere som deltar i undersøkelsen er hentet fra Oslo-området, er trolig arbeidsplasser innen offentlig sektor overrepresentert, uten at forskerne har analysert resultatene på et slikt grunnlag.
Dette er noen av de andre sentrale funnene fra undersøkelsen:
Unge øker.
- Selv om aldersgruppen 40-45 år ifølge vårt materiale er mest utsatt for langtidsfravær med psykiatrisk diagnose, så viser tall fra Statistisk sentralbyrå at økningen i sykefraværsdagsverk (i prosent) på grunn av psykiske lidelser har økt mest siste årene blant yngre mennesker, sier Line Foss.
Det er aldersgruppen 20-39 år det da er snakk om.
- Denne økningen kan henge sammen med større åpenhet om slike lidelser, og det trenger ikke å bety at flere rammes enn før. Men uansett så er dette er alvorlig, det kan føre til at de det gjelder får store problemer med å få innpass i arbeidslivet senere, at de ender opp som uføre i ung alder. Samtidig skjer tildeling av uførepensjon for psykiske lidelser skjer ved yngre alder enn for andre diagnosegrupper, og det medfører flere tapte arbeidsår enn noen annen diagnosegruppe, sier Foss.
