Dårligere av å være ufør

Les også:

Anne Vedlog stikker innom kollega Linda Finnholt og sjekker en kursplan. Ergoterapeuten har mye å ordne før jul, men er lykkeligere enn de fleste over å ha en jobb å ta ferie fra.

Den velfungerende tobarnsmoren i travel, slitsom jobb i helsevesenet merket få varsler før legen fortalte at hun hadde en alvorlig depresjon. Hun erkjente motstrebende at hun måtte sykemeldes.

Og at det ville ta tid.

Etter flere runder med behandling, rehabilitering og attføring kom «dommen»: Hun ble anbefalt varig uførepensjon.

– Et enormt nederlag. Jeg trodde aldri jeg ville komme tilbake, sier hun.

Nye tall 18. desember 09: Sykefraværet øker med 14,3 prosent

Blir dårligere

Hun er ikke den eneste uføre med psykiske problemer:

Det første året som ufør, rapporterer én av fire om depresjon og hele én av tre om angst.

Av dem som har vært uføre i to-tre år, melder nærmere halvparten – uansett diagnose – at de er deprimerte. Også andelen med angst øker. Det kommer frem i rapporten «Ikke-yrkesaktive i Norge» fra Statens arbeidsmiljøinstitutt i går.

– Tallene illustrerer hvor viktig det er å ha en jobb å gå til, og at mange får større plager av å stå utenfor. Det sier forfatter av rapporten, seniorrådgiver Cecilie Aagestad.

Anne Vedlog kjenner seg svært godt igjen. Hun vet hvordan en hverdag på sofaen, uten faste rutiner eller plikter, gir sykdommen nesten ubegrenset plass.

– Jeg fikk knapt impulser som handlet om annet. Sykdommen ble identiteten min, forteller hun, og husker hvordan hun gravde seg ned i dystre tanker og mistet håpet.

Les også:

Misforstått holdning

Professor i psykiatri, Erik Falkum, har jobbet mye med arbeid som helbredende faktor.

– Når psykiske lidelser er en økende grunn til uføretrygd, særlig blant yngre, er det jo et paradoks at de både vedlikeholder og øker symptomene, sier Falkum.

Han mener det er en misforstått holdning i deler av helsevesenet at man blir bra av å koble ut alt.

– Da glemmer vi alt det positive ved bruke mulighetene sine på jobb.

Midt i debatten om trygdeutgifter og arbeidsmoral minner han samtidig om følgende:

– Arbeid kan også være en risikofaktor. Bryter du sammen fordi du ikke klarer en jobb, er det selvfølgelig annerledes.

Mye bedre

For Anne Vedlog kom hennes største seier den dagen hun søkte «ordentlig» deltidsjobb som ergoterapeut ved Ressurssenter for psykisk helse ved DPS Vinderen. Og fikk den.

– Jeg føler jeg mestrer, at det er bruk for meg, at jeg er ventet. Jeg treffer gode kolleger. Er dagen dårlig, får jeg en pause. Helsen er blitt klart bedre etter at jeg begynte å jobbe, sier hun, og takker god oppfølging og behandling for at hun kom så langt.

– Jeg tror at alle som har hatt en ordentlig jobb gjerne vil tilbake. Men mange trenger hjelp. Man kan ikke bare slippe dem.

Få jobbnyheter på e-post:

Meld deg på Aftenposten JOBBs nyhetsbrev!