Davidsen provosert av økte lederlønninger

–Jeg føler meg provosert når jeg ser både på utviklingen i lederlønningene og samtidig ser alle dem som hever pekefingeren og snakker om ansvarligheten. Likevel lar man lønnsgapet fortsette i år etter år uten at man får tatt noen skikkelige grep rundt deltidsproblematikken i arbeidslivet, sier Davidsen, som regnes som en av de mest innflytelsesrike forbundslederne innen LO.

Mektig bakspiller

Han er blitt en veteran i lønnsoppgjørene og ubestridt leder for det største fagforbundet i LO med over 300.000 medlemmer. 82 prosent av dem er kvinner, og 70 prosent er på deltid. De fleste tilhører lavinntektsgruppene innen blant annet helse og omsorg i Kommune-Norge og innen for eksempel de store helseinstitusjonene der Spekter er arbeidsgiveren.

Davidsen regnes til venstrefløyen i LO og er forhandlingsleder for LO Kommune når årets hovedoppgjør tetner seg til etter påske. I hans forbund har de sentrale forhandlingene stor plass. Og et hovedkrav også i år er så høye generelle tillegg som mulig som brekkstangen for å få en mer rettferdig fordeling. Men også i Fagforbundet snakker man i år mer om sikring av kjøpekraften enn om ny reallønnsvekst.

Davidsens retter likevel kritikk mot skjevhetene mellom blant annet lederlønninger og lavlønnskvinnenes utvikling. Det skjer etter at offentlig sektor i 2008 og 2009 hentet inn igjen noe av det lønnsmessige forspranget som industrien oppnådde i oppgjørene fra 2005 til 2007. Fagforbundet bruker nå skjevhetene i lønnsstatistikken som ammunisjon i oppgjøret:

Bak industrien

Den gjennomsnittlige årslønnen i industrien ligger fortsatt på 420.500 kroner. Da er både industriarbeidere og –funksjonærer med i de offisielle statistikkene. Årslønnen i kategori 4B i kommunesektoren – som altså omfatter Fagforbundets hjelpepleiere, men ikke lærere – var i fjor til sammenligning 334.000 kroner, eller 86.000 kroner lavere enn i industrien. Og hvis Fagforbundet nøyer seg med å sammenligne sine hjelpepleiere, sjåfører og andre i denne lønnsgruppe 4B utelukkende med industriarbeiderne, ligger årslønnen fortsatt vel 20.300 kroner lavere.

Fagforbundets leder gjør det klart at likelønn er en nøkkel for å få rettet opp i ulikhetene som fortsatt får forbundets medlemmer til å reagere. Det er viktig at partene i oppgjøret blir enige om tiltakene som skal til for at Regjeringen innfrir sitt løfte om å bidra til en likelønnspott i blant annet kommunene. Kampen for å omgjøre titusener av deltidsstillinger til heltidsjobber blir sentral for forbundet i dette arbeidet.

–Vi kan ta de økonomiske grepene for likelønn ved hjelp av endrede regulativer og høyere minstelønnssatser for å få mer likelønn. Men vi også ta grep for å bøte på situasjonen for dem som er verst ute, nemlig de deltidsansatte. De er i overveiende grad kvinner, sier Davidsen.

Enig om kravene

Likelønn og rett til hel stilling og fast ansettelse er blant hovedkravene som landsstyret i Fagforbundet vedtok torsdag. Davidsen vil ha likelønn inn som overordnede mål også ved de lokale oppgjørene.

–Får dere egentlig gjort noe med likelønnsproblemene med dagens form for lønnsoppgjør, der de mannsdominerte gruppene alltid stikker av med de største tilleggene ved de lokale oppgjørene som kommer til slutt?

–Vi ser dessverre at det er slik i dag – altså at fremfor alt de mannsdominerte ledersjiktene forhandler lokalt og får større prosenter og ikke minst flere kroner ut av det. Dette systemet er ikke bærekraftig hvis forskjellene får utvikle seg over tid. Det blir det samme som Holden-utvalget mente om frontfagmodellen: Hvis en forhandlingsmodell gir for store utslag over tid, mister den sin bærekraft. Det samme gjelder for det manglende likelønnsperspektivet i kommunal sektor.

For å få bukt med den utbredte bruken av deltid, må vi bruke avtaleverket. Slik kan vi stramme inn reglene. Arbeidsgiver må få en skjerpet plikt på seg til å få arbeidet bedre organisert som heltidsstillinger enn hittil, sier Davidsen.

Ulempetillegg

Forbundslederen tar til orde for å kreve en kraftig økning av ulempetilleggene ved årets oppgjør, som er viktig for de kvinnedominerte gruppene. Det er satser som vil komme fremfor alt lavtlønte kvinner innen helse og omsorg til gode. Høyere tillegg for nattevakter, helgejobbing og arbeid med pleietrengende på reise kan være virkemidler som også kan egne seg for Regjeringens bidrag til likelønnspotten. Og det vil legge til rette for flere heltidsstillinger, mener Davidsen.

–Vil det være grobunn for å lokke arbeidsgiverne til å etablere flere heltidsstillinger så lenge de økonomiske utsiktene er så usikre?

–Ikke glem at vi snakker om en politisk styrt sektor. Det vil jo være veldig spesielt hvis man politisk mener én sak om bedre likelønn og inntar et ganske annet standpunkt som arbeidsgiver. Egentlig snakker vi jo her om likestilling i vid forstand. For mange av våre medlemmer er enslige, og ofte forsørgere, som gjerne vil jobbe mer enn de har adgang til i sin deltidsjobb, sier Davidsen.