–Flere i klassen min hadde skrevet under kontrakter allerede før jul, over et halvt år før vi var ferdige. Mens noen holdt igjen, mest for å se om de kunne få enda mer spennende tilbud, sier Camilla Bakken Torp.
Hun er utdannet sivilingeniør fra energi- og miljølinjen ved NTNU. Jobben hun fikk var hos rådgivningsfirmaet SWECO Norge AS.
Men selv om hun og klassekameratene kunne velge og vrake i jobbtilbud, var ikke jobbsikkerhet det mest avgjørende for utdanningsvalget.
Miljøopptatt.
–Jeg valgte dette faget mest for å kunne bidra med noe i samfunnet. Jeg mener også å huske at da jeg begynte med studiene, så var det ikke fullt så lett å få jobb. Flere som gikk ut da, tok blant annet jobb som lærere, fordi det var vanskelig å få ingeniørstillinger, sier Torp.
Miljøengasjement var en av årsakene til Torps linjevalg, men skulle vise seg å være fornuftig også i forhold til å sikre seg jobb. For i løpet av studietiden har miljø- og klimatenkning blomstret opp på de aller fleste områder. Og dermed er energi- og miljøstudentene nå svært populære å rekruttere.
–Jeg føler absolutt ikke at det var et dumt valg. Da jeg gikk i tredje klasse på NTNU, så jeg at det begynte det å skje ting på miljøfronten, sier Torp, som føler seg ganske så sikker på at hun sitter trygt i jobben sin også gjennom finanskrisen.
Fortsatt populære.
–Ja, du kan godt kalle dem de siste dagers heldige. Vi har ikke sett tegn til merkbar nedgang i etterspørselen etter ferske sivilingeniører i noen bransje. De har gjort et godt yrkesvalg, sier Marianne Harg.
Hun er leder for fagorganisasjonen Tekna, som organiserer landets sivilingeniører og teknologer på mastergradsnivå. Og dette viser organisasjonens undersøkelse av arbeidsmarkedet for ferske kandidater, et halvt år etter at de tok eksamen, forsommeren 2008:
* Flere enn ni av ti hadde fått jobb.
* Andelen som fikk jobb før ferdig utdannelse fortsetter å stige.
* Privat sektor er førstevalget for et overveldende flertall av sivilingeniørene.
* Nesten ingen vil jobbe i kommunene.
Hvis ledere i offentlig sektor hadde trodd at nedgangskonjunktur skulle gjøre det enklere å få tak i ettertraktede sivilingeniører, så tyder tallene fra Tekna-undersøkelsen på at de har tatt gleden på forskudd. Færre enn én av ti har det offentlige som førstevalg. Og så få som 2 prosent av dem som fikk jobb i næringslivet, kunne tenke seg å bytte til stat eller kommune.
På bunnen.
–Kommunene havner helt på bunnen, både når det gjelder lønn og forventning om utviklingsmuligheter, sier Marianne Harg.
Hun peker på at det offentlige generelt ikke har gjort jobben når det gjelder rekruttering av sivilingeniører og folk med tilsvarende kompetanse. Blant annet tar representanter fra denne sektoren så godt som aldri direkte kontakt med studenter, for eksempel på karrièredager.
–Det er dumt, for tallene viser at de relasjonene som bygges opp via slike kanaler blir stadig viktigere for å rekruttere våre folk.
Slik gjør du deg uunnværlig på jobb
Sivilingeniør Camilla Bakken Torp fikk jobb i SWECO Norge allerede før hun var ferdig med utdannelsen. Her sammen med kollega Jørgen Hobach Bølling.
