Det lønner seg for far å stelle hjemme

- Mine erfaringer fra å være husfar og ha omsorg for barna, er faktisk at dette er en kvalifikasjon, fremfor å fremstå som en profesjonell idiot.

Det er konklusjonen til «John», en av mennene som er gjengitt i en nybrottsstudie innen norsk kjønnsforskning. Prosjektet ble satt i gang tidlig på 70-tallet, under betegnelsen «Ektefelledelt arbeidstid». Formålet var å bidra til å fremme likestilling mellom kjønnene og skape en bedre balanse mellom arbeid og familieliv (se faktaramme).

Bare positivt.

Nå, 30 år senere, legger forsker Margunn Bjørnholt frem resultatene av hvilke karrièremessige konsekvenser det hadde om begge foreldre jobbet deltid og delte på ansvaret for barn og husarbeid. Og dette er hennes viktigste konklusjoner:

- Den største myten som blir knust gjennom denne studien, er at det er farlig for menns karrière å jobbe deltid. Det er en inngrodd forestilling, selv i dag. Denne studien viser at slik trenger det ikke å være, sett i et livsløpsperspektiv, sier Margunn Bjørnholt

- Samtidig er det et likestillingsparadoks at mennene fikk størst uttelling karrièremessig.

Høyere verdsatt.

- Dels kan det henge sammen med at mennene hadde et bedre utgangspunkt, blant annet i form av høyere utdannelse. Dette ga dem trolig en bedre forhandlingsposisjon enn kvinnene.

Bjørnholt er forsiktig med å generalisere. Studien omfatter tross alt et svært begrenset antall mennesker, de aller fleste med høyere utdannelse og mange med jobb i offentlig sektor.

Like fullt peker de erfaringer deltagerne i prosjektet gjorde som ikke hadde akademisk bakgrunn og sogar jobbet i det private næringsliv, i samme retning.

- For noen av arbeidsgiverne ble også det å ansette en person med bakgrunn som hjemmefar, sett på som et viktig signal om at de var moderne og fleksible, påpeker hun og tilføyer:

Fikk anerkjennelse

- Dette overrasket nok en del av mennene, at de faktisk fikk anerkjennelse i arbeidslivet for å ha stått i redusert stilling og stilt opp som husfar i en lengre periode, sier hun.

For kvinnene viste det seg derimot at det å prioritere familien ikke ga noen karrièremessig uttelling. Mødrene hadde også større problemer med å få til gode deltidsordninger. Færre av kvinnene fikk lederstillinger, men én av dem greide noe ingen av mennene har fått til: Å være toppleder i redusert stilling, med en stillingsbrøk på 80 prosent.

- Hvilken verdi har de erfaringer du her kan legge frem, for dagens arbeidstagere?

- Det er viktig å tørre å spørre. Flere studier viser at arbeidsgiver oftere er mer positiv til fleksible løsninger enn mange tror.

Jobbe mindre?

Samtidig etterlyser hun likestillingsperspektivet, og fokuset på livskvalitet, i den diskusjon som nå foregår om tidsklemme mellom jobb og hjem.

- Alle er opptatt av at kvinner med barn skal kunne jobber mer, men ingen spør om menn som har valgt å bli fedre, også bør jobbe mindre. Og er det virkelig riktig og nødvendig å jobbe full tid for begge foreldrene når barna er små?

Har ikke også arbeidet i familien en verdi, som vi bør ta hensyn til, selv om den kanskje ikke kan måles i penger, spør Margunn Bjørnholt.