SKATTEREGLER:
I utgangspunktet er regelverket enkelt. Arbeidslandet vil normalt skattelegge den som jobber der. Samtidig vil Norge hevde du er fortsatt skattemessig bosatt i Norge, og dermed skattepliktig til Norge mens du arbeider i utlandet.
Som nordmann vil du pådra deg skatt på lønnsinntekt i for eksempel Frankrike. Men skatteetaten i Norge vil også si at du fortsatt skal betale skatt til Norge. For skatten er knyttet til bostedet ditt. Så for å unngå dette helt, må du emigrere og kvitte deg med boligen din i Norge.
Da vil du også få begrensninger på hvor lenge du kan være i Norge. Siden emigrasjonsprosessen tar flere år vil de fleste være i en situasjon hvor dobbeltbeskatning er en reell fare. Emigrasjon er ofte ikke et alternativ når utenlandsoppholdet kun skal være to-tre år og skatteplikten til Norge består da i hele utenlandsperioden.
SKATTEFELLER:
Du kan gå på trynet økonomisk dersom du ikke er klar over at du får skatt i Norge og skatt ute.
Det er to lands ulike skatte systemer som skal regulere dette.
LØSNINGER:
Dobbeltbeskatning kan løses gjennom skatteavtaler Norge har inngått med andre land. Men dette må du kreve overfor skatteetaten når selvangivelsen leveres. Dette er et langvarig løp. Norske skattemyndigheter gir ikke ved dørene. Skatteetaten har spesialfokus på dette, og stiller strenge dokumentasjonskrav til at skatten i Norge skal reduseres eller bortfalle.
Mange arbeidsgivere dekker merskatten som kan pådras ved slike utstasjoneringer slik at du i realiteten bare får ansvaret for norsk skatt - såkalt nettolønnsavtale eller avtale om skattebeskyttelse. Men vær obs på at noen arbeidsgivere vil vegre seg for dette. Du må da se om kjøpekraften går ned, og om jobben i utlandet er verdt det. Du må uansett være bevisst på at du har skatteplikt til Norge, og at selvangivelsen skal leveres som normalt.
Dobbeltbeskatningen blir som oftest løst, men ofte er det langvarige prosesser med skatteetaten. Arbeidsgivere som planlgger å sende sine ansatte på arbeid i utlandet, bør derfor på et tidlig tidspunkt tenke gjennom de skattemessige konsekvensene dette vil kunne medføre for seg selv og de ansatte slik at prosessen med skatteetaten i etterkant blir enklest mulig.
TRYGDERETTREGLER:
Tar du arbeid utenfor Norge, og oppholdet varer i mer enn 12 månder, opphører trygdemedlemskapet straks. Tap av medlemskapet betyr at du ikke lenger har krav på for eksempel sykepenger og rett til helsedekning dersom du havner på sykehus.
Har du vært ute av systemet i mer enn tre år, har du ikke krav på uføretrygd.
FELLER:
En felle som noen går i, er at de ikke har tenkt på trygdemedlemskapet når de reiser ut. Dermed vil skatteetaten forsatt utligne trygdeavgift på selvangivelsen selv om man ikke er medlem. Du betaler til trygden,men har ingen rettigheter. Nå betaler du 7,8 prosent i avgift mens arbeidsgiver betaler 14,1.
Alle bedrifter skal ha obligatorisk tjenestepensjon på plass. Vilkårene for å få dette, er at du er medlem i folketrygden. I verste tilfelle kan du også falle utenfor bedriftens ordning. Dersom du ansettes i et utenlandsk foretak, er du ute av folketrygden uansett.
LØSNINGER:
Det er flere veier til å beholde sine rettigheter i trygdesystemet. Norge har for eksempel trygdeavtaler med Canada, USA, Australia, Tyrkia og EU/EØS-området. Har du jobb i disse landene, kan du søke om fortsatt å være medlem i norsk folketrygd.
Du må søke hos Nav utland. Det er relativt standardiserte prosesser, men du må begrunne søknaden og saksbehandlingstiden kan i disse dager være på to-tre måneder.
Norge har ikke trygdeavtaler med noen afrikanske land, land i Sør-Amerika og asiatiske land. Dersom du jobber i land Norge ikke har avtale med, kan du eventuelt søke om frivillig medlemskap i norsk folketrygd. Da får du pensjonspoeng. Dette kan være kostbart for du må i tillegg til den ordinære trygdeavgiften på 7,8 prosent selv dekke bortfallet av arbeidsgiver-avgiften dersom du ikke har norsk arbeidsgiver, som altså er på 14,1 prosent. Da er det ikke sikkert at det er så lukrativt.Du kan også tegne en privat forsikring.
