Disse får mest sosialhjelp

20 prosent av befolkningen i aldergruppen 20 til 61 år har en eller annen gang i perioden 1992 til 2010 fått sosialhjelp.

– Det overrasker meg at såpass mange har mottatt sosialhjelp, faktisk en av fem nordmenn. Heldigvis mottar de fleste av disse kun sosialhjelp i en kort periode, sier direktør for fylkeslinjen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bjørn Gudbjørgsrud.

Noen grupper skiller seg ut og er overrepresentert som sosialmottakere.

Det er flest på sosialhjelp i aldersgruppen 30 til 39 år, men sett i forhold til antall mennesker i samme aldersgruppe er unge mellom 18 og 24 år overrepresentert.

Innvandrere er også overrepresentert som sosialhjelpsmottakere.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

Kraftig økning fra 2008

Det er Statistisk Sentralbyrå som presenterer tallene i undersøkelsen «Sosialhjelp og levekår i Norge».

Fra 1993 og frem til 2008 har antallet mennesker på sosialhjelp vært nedadgående. Men fra 2008 endret dette seg kraftig. Bare mellom 2008 og 2009 var økningen på hele 7,6 prosent.

Det overrasker meg at såpass mange har mottatt sosialhjelp, faktisk en av fem nordmenn

I hele perioden fra 1992 og 2010 har flere menn enn kvinner fått sosialhjelp. Den typiske mannen på sosialhjelp i aldersgruppen 20 til 24 år er dessuten enslig.

Mennene har ikke de samme rettighetene til overgangsstønad, barnetrygd og andre velferdstjenester, og står dermed svakere. Og jo yngre mennene er, dess færre rettigheter til dagpenger siden de mangler yrkeserfaring.

– Sosialhjelp er velferdsstatens siste sikkerhetsnett for dem som ikke har andre rettigheter i Folketrygden, slik som rett til inntekts- eller arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller uføretrygd, opplyser Gudbjørgsrud.

Flere innvandrere får hjelp

Innvandrere utgjør en betydelig del av antallet sosialhjelpsmottakere, og det har økt de siste årene i takt med generell økning i antallet innvandrere til Norge.

Les også

6 av 206 toppledere er kvinner

GC Rieber-sjef Irene Waage Basili tror myten om superkvinner er ødeleggende.

I 2002 var 23 prosent av antallet mennesker på sosialhjelp innvandrere. I 2010 var tallet 30,5 prosent. 73.852 innvandrere gikk på sosialen i 2010.

Norskfødte barn av innvandrere klarer seg imidlertid adskillig bedre enn foreldrene. i 2010 var det bare 0,8 prosent av denne gruppen som mottok sosialhjelp.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

Dårligere levekår

Undersøkelsen fra SSB viser også at de sosiale levekårene for den jevne mottaker av sosialhjelp er dårligere enn for folk flest:

• De har mindre kontakt med andre mennesker enn folk flest.

• To av tre er ikke aktive i noen organisasjon.

• En av fem mener at deres egen helse er dårlig eller meget dårlig.

• 27 prosent har symptomer på psykiske problemer.

• En av syv ble utsatt for vold det siste året.

SSB slår imidlertid fast at sosialhjelpsmottakere er en sammensatt gruppe mennesker. Likevel - denne gruppen har generelt dårligere levekår enn resten av befolkningen.

Unge skal snus i døren

Direktør for fylkeslinjen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bjørn Gudbjørgsrud, påpeker at det er  viktig å få så mange som mulig av sosialhjelpsmottakerne ut i arbeid så fort som mulig, og spesielt de unge:

– Svært mange unge er ledige i korte perioder. Det er bra, slik at de raskt kommer seg inn i jobb igjen. Unge er svært viktige for NAV-kontorene, og mange har egne ungdomsteam.

Les også

Til Nairobi for å bli gründere

Der skal de jobbe med å få afrikanske kvinner til å bytte ut helseskadelige kokeovner med avanserte stormkjøkken drevet av etanol (alkohol). 

- Vi vil prioritere arbeidsmarkedstiltak for disse, og forsøker også å snu mange av dem i døren for å dem tilbake i utdanning. Det er veldig få jobber igjen for ufaglærte, påpeker Bjørn Gudbjørgsrud.

Språk er utfordring

Innvandrere er en noe mer komplisert gruppe, der språk er den største utfordringen.

– Mange har så dårlige språkkunnskaper at det er vanskelig å integrere dem. Kommunene har i utgangspunktet ansvaret for språkopplæring. Vi kan bygge inn elementer av dette i våre tiltak, men er avhengige av kommunenes innsats, sier Bjørn Gudbjørgsrud.

Det viktigste tiltaket for de svakeste gruppene er et eget kvalifiseringsprogram med svært lav terskel for deltakelse.

– Dette er for mennesker som står langt unna arbeidslivet, og programmet inkluderer tiltak for å komme seg opp om morgenen og få hjelp til basale behov, forteller Bjørn Gudbjørgsrud.