Eliteskole ønsker flere norske søkere

Rolv Erik Ryssdal, Kristin Skogen Lund og Birger Steen er blant norske toppsjefer som gått på den prestisjetunge skolen INSEAD i Paris.

- INSEAD var et høydepunkt i livet. Det var spennende både personlig og faglig – med mange flotte medstudenter, dyktige professor og et veldig internasjonalt miljø, sier Ryssdal. Han er sjef i mediekonsernet Schibsted, som blant annet eier Aftenposten.

Det er 20 år siden han studerte ved INSEAD. I løpet av 50 år har omkring 450 norske studenter gått der. Nylig var rundt 70 av dem samlet til foredrag, champagne og kanapeer på den franske ambassaden i Oslo.

Har du spørsmål om jobb og utdanning? Send inn dine spørsmål her!

- Flere bør søke

Silvija Seres som er leder for en norske INSEAD alumniforeningen, mener at skoler som INSEAD fremmer mangfold i norsk næringsliv.

- På INSEAD blir vi tvunget til å jobbe i grupper sammen med studenter fra hele verden. På den måten tilegner man seg en internasjonal kompetanse som er veldig viktig, sier Seres, som ønsker seg flere norske søkere. Årlig er det 3-4 norske studenter ved skolen.

- En god søknad krever en del jobb, men det er absolutt flere som kan komme inn. Norge kunne fått inn tre ganger så mange hvert år, sier hun.

Kostbar skole

Det er en kostbar fornøyelse. Med skoleavgift, kost og losji må man beregne at det går 6-700.000 kroner for et år. Men ifølge Seres får man støtte fra Lånekassen og tilleggsstipender. Diverse legater gjør også at norske studenter som regel slipper å punge ut med mer enn 100–200.000 kroner av egen lomme.

Det er et intenst studium, man tar mastergrad på et år i stedet for to.

Det året ble skjellsettende for meg

Kristin Skogen Lund

Begynnerlønn 900.000 kroner

Men alle de Aftenposten snakker med på alumnisamlingen, sier det er verdt utgiften og slitet.

Økonomisk slår det ut umiddelbart. De nordiske INSEAD-studentene som tok Master of Business Administration (MBA) i fjor, hadde en begynnerlønn på over 120.000 Euro i snitt, det vil si over 900.000 kroner.

Les også

De vasser i jobbtilbud

Åtte av ti ingeniørstudenter sikret seg jobb før de var ferdig med studiene.

Kristin Skogen Lund, som er NHO-president og konserndirektør i Telenor, tenkte riktignok ikke på å bli direktør under sitt opphold på INSEAD.

- Rett etter studier i USA begynte jeg å jobbe ved den norske ambassaden i Madrid. Det var der jeg hørte om INSEAD. Og jeg synes det hørtes ut som et spennende alternativ. Det året ble skjellsettende for meg, sier Skogen Lund, som påpeker at det var krevende og at det er utrolig mange dyktige medstudenter der.

- Man kunne føle seg litt teit i forhold. Men jeg taklet det, det gjorde noe med mestringsevnen min. Det er noe jeg har tatt med meg videre, sier hun.

- Bryt ut av komfortsonen

Hun mener vi har godt av å bryte ut av komfortsonen noen ganger.

- Å kaste seg ut i det ukjente, er utviklende både i jobbsammenheng og privat. Du blir tvunget til å stå for noe, sier Skogen Lund, som oppfordrer ikke minst unge til å ta et opphold i utlandet.

Da hun skulle fortelle om INSEAD ved Handelshøyskolen, var det få som var interessert. Flere ga uttrykk for at det var for mye arbeid med søknaden. Det synes hun er trist.

- For å komme inn på en slik skole må man ha en sterk indre drivkraft. Det er viktig for å komme videre.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook

- Finans er ikke magisk

Birger Steen, som har vært sjef både i Microsoft Norge og Russland og nå leder et amerikansk programvareselskap, møtte sin polske kone det året han studerte på INSEAD.

- Det var et viktig år for meg både privat og yrkesmessig. Jeg var teknolog og ønsket meg mer kompetanse innen økonomi og regnskap. På INSEAD fant jeg ut at finans ikke er så vanskelig som jeg trodde, det er ikke noe magisk – det er noe jeg kan klare. Det ga trygghet, sier Steen, som også fremhever det nettverket av venner han har fått.