En av fem ledige søker ikke jobber

Les også:

To menn og to kvinner sitter rundt et bord og intervjuer hverandre. De deltar på kurset «Karrière og personlig ledelse» og øver på jobbintervjuene de håper å bli innkalt til.

–Men du blir utrolig sliten av intervjuene, å skulle selge deg selv som et produkt, og så falle sammen når du får avslag, sier Görel Eriksson Bringedal.

Wallace Rodriguez nikker.

–Å ikke få tilbakemelding er slitsomt. Du holder pusten, men hører ingen ting.

Likevel sender de fire søknader i alle retninger. Deres høyeste juleønske er ny jobb, å delta igjen.

Nye tall 18. desember 09: Sykefraværet øker med 14,3 prosent

Vil ikke ha jobb

Slik er det ikke for alle arbeidsledige. I rapporten «Ikke-yrkesaktive i Norge», som Statens arbeidsmiljøinstitutt lanserer i dag, kommer det frem at 20 prosent av dem som oppgir at de er arbeidsledige, ikke har søkt jobb siste år. Nesten halvparten svarer at de heller ikke ønsker jobb.

–Tallene er uventede, sier forfatteren av rapporten, seniorrådgiver Cecilie Aagestad.

Hun presiserer at de intervjuede selv har definert seg som ledige, og at de ikke nødvendigvis er registrert hos Nav og mottar dagpenger.

–Men de gir nok et snitt av de arbeidsledige, sier hun.

Blant dem som ønsker jobb, er sykdom for mange begrunnelsen for ikke å ha søkt. Noen sier de ikke finner passende arbeid. Samtidig oppgir flest, én av tre, «andre grunner». De som ikke ønsker jobb, er ikke spurt om grunn.

–Vi vet lite om gruppen, og det kan være mange grunner til å velge å ikke søke jobb. Men vi kan ikke utelukke at en del rett og slett ikke ønsker å jobbe, sier Aagestad.

Tallene går rett inn i debatten om arbeidsmotivasjon og sykefravær og blir mottatt med interesse i NHO.

- Kjempealvorlig

–Det er kjempealvorlig at så mange ikke ser det som ønskelig å komme tilbake til arbeidslivet. Vi ønsker jo at folk både skal ville og kunne delta, sier avdelingsdirektør Liv Ragnhild Teig. Hun vil ikke koble tallene til eventuell manglende arbeidsmoral, men er bekymret for utviklingen. –

–Trygdeløpet må ikke bli mer attraktivt enn arbeid. Mange av de 700.000 som står utenfor arbeidslivet, har nok en mulighet til å jobbe mer. Men de må hjelpes tidlig tilbake. Og må jo ha motivasjon for både å kunne og ville.

Fastlege Jørgen Skavlan satte fart i debatten med en kronikk i Aftenposten i høst. Han er ikke overrasket over tallene.

–Du vil alltid ha noen som synes det er vel så bra på sofaen som i arbeidslivet. Mange er nok slitne, går på en offentlig ytelse og kunne tenke seg en AFP. Dagpenger eller trygd, det er offentlige penger uansett, sier Skavlan, som er bekymret for den norske folkesjelen.

–De som vokser opp, er vant til å gå på et venteværelse og kreve hjelp. Det er enestående flott. Men det gjør noe med oss.

Les også:

Gråsone

Seniorforsker ved Frischinstituttet, Knut Røed, mener tallene ville vært alarmerende hvis de kun omfattet dem som mottar dagpenger.

–Nå illustrerer de mest en gråsone mellom arbeidsledighet og arbeidsliv, sier Røed, som samtidig erkjenner at ikke alle anstrenger seg like hardt for å komme i arbeid.

–En del er nok for kresne på hvilken jobb de takker ja til. Men veldig mange i Norge er tross alt i jobb.

Forsker Rolf Aaberge ved SSB mener tallene bekrefter at mange tilpasser seg velferdssystemet.

–Vi vet fra før at når dagpengeperioden går mot slutten, søker flere jobb. Myndighetene krever jo heller ikke at du skal flytte for å ta en jobb, sier han, men advarer mot å moralisere.

Få jobbnyheter på e-post:

Meld deg på Aftenposten JOBBs nyhetsbrev!