-
Enslige får det tøffest hvis de rammes av ledighet.FOTO: EDWARD BOCK/CRESTOCK
Får det tøffest uten jobb
Faren øker for at du eller noen av dine venner mister jobben i år. Her ser du hvilke økonomiske effekter det får å bli arbeidsledig – og hva du kan gjøre for å dempe skadevirkningene.
AV: johnny gimmestad sigurd bjørnestad
For en typisk tobarnsfamilie med middels gjeld og inntekt, trenger det ikke være veldig dramatisk at den ene av forsørgerne står uten jobb i en periode. For deg som er enslig blir situasjonen langt tøffere.
Aftenpostens beregninger, med basis i inntekt og gjeld som representer et gjennomsnitt av Norges befolkning, viser at det å bli arbeidsledig slår minst dramatisk ut for den typiske barnefamilien, med normal gjeld og nøkterne inntekter.
Det skyldes i stor grad at dagpengene fra Nav utgjør rundt regnet to tredjedeler av inntekten, med en grense på 421.536 kroner (6G). Dermed blir også inntektstapet for vårt konstruerte familieeksempel mindre enn om en av forsørgerne hadde tjent opp mot en halv million i året eller mer.
Få jobbnyheter på e-post: Meld deg på vårt nyhetsbrev her!
Hard støyt
Verre stilt er den enslige arbeidstageren, som må ta hele støyten alene.
Vårt regnestykke viser at han, i dette tilfellet snekkeren Thomas på 32 år, får et inntektskutt på 6792 kroner per måned. Det utgjør ca en fjerdedel av den lønnsintekten hadde, og må kunne kalles dramatisk.
I dag ligger antallet arbeidsledige her i landet på vel 80.000. Men pilene peker bratt oppover, til mellom 120.000 og 140.000 ved utgangen av året. Alt etter hvilke prognosemakere man tror på, så øker faren for at du eller noen av dine venner i nær fremtid står uten arbeid.
Heldigvis har prognosemakerne også en god nyhet i bakhånden: Renten fortsetter å falle. Dermed blir lånebyrden stadig lettere. Samtidig viser tall fra Nav at det store flertallet av dem som mister jobben kommer raskt tilbake til arbeidslivet.
Hjelp å få
Skulle du likevel, som arbeidsledig, oppleve at inntektene ikke strekker til, så er det hjelp å få. Dette er både banker, inkassoselskap og Nav samstemte om. Men de stiller to klare krav: Du må vise vilje til å gjøre opp for deg og overholde dine økonomiske forpliktelser. I praksis: Ingen, eller svært få, betalingsanmerkninger fra tidligere – og ikke noe tull med nedbetaling av lån.
Like samstemte er de tre institusjonene om dette: Jo tidligere du tar kontakt, desto større er sjansen for å finne en løsning som er til å leve med.
–Vi strekker oss langt, og kan blant annet gi mange års betalingsutsettelse på boliglån, hvis en god kunde plutselig står uten jobb, forsikrer informasjonssjef Johnny Anderson i nettbaserte Skandiabanken.
Kollega Aud-Helen Rasmussen i Norges største finanskonsern, DnB NOR, er ikke snauere:
–Med et bredt spekter av virkemidler er vi forberedt på å hjelpe dem som blir kastet ut i ufrivillig ledighet. Hittil har økningen antall kunder med betalingsproblemer vært beskjeden, men nå øker det.
Finner løsninger.
Hos landets største inkassofirma, Lindorff, varsler kommunikasjonssjef Arve Paulsen at antallet inkassosaker i år stiger med 10 prosent, etter at det i fjor for første gang passerte 4 millioner.
–Det er all grunn til å tro at arbeidsledigheten, kombinert med ettervirkningene av høyt forbruk, nå slår inn. Uansett årsak er vi innstilt på å finne løsninger som gjør at folk makter å betale sin gjeld. Og det går greit i 95 prosent av tilfellene. Men da må kundene være trofaste mot det betalingsopplegget vi blir enige om, sier Paulsen.
Advarer mot å bli passiv
Noen opplever skam ved å miste jobben, men det er det ingen grunn til. Det kan gjøre at de som rammes kvier seg for å ta opp sine problemer, for eksempel i form av regninger og purringer. Men det er svært viktig å ikke synke ned i passivitet for den som mister jobben, både når det gjelder egen økonomi og det å søke ny jobb, sier direktør Erik Oftedal i Nav.
Han understreker at dagpengene fra Nav som hovedprisnipp skal dekke opptil to tredeler av det man taper i inntekt ved ledighet, i inntil ett år. Men regelverket pålegger også kommunene, i samarbeid med Nav, å gi ytterligere støtte ved behov, i form av sosialhjelp. Støttenivået varier mye fra kommune til kommune.
–Myndighetene har en plikt til å sørge for at den enkelte kommer greit fra en situasjon som arbeidsledig. Men vi plikter ikke å opprettholde en høy materiell levestandard. De fleste ledige må derfor regne med å gå noe ned i forbruk, sier Oftedal.
Få jobbnyheter på e-post: Meld deg på vårt nyhetsbrev her!
Ledige Stillinger
Siste fra seksjon
-
Privat sektor vokser mest
Nesten ingen næringer har hatt nedgang i sysselsettingen det siste året. NHO mener tallene skjuler en todeling i næringslivet mellom de som leverer i Norge og de som konkurrerer med utlendinger.
24 mai 2012 23:47
Relaterte bilder

