Er norsk arbeidsliv i ferd med å bli en sinke i bruken av sosiale medier, fordi arbeidsgiverne nekter sine medarbeidere tilgang?
Mye tyder på det, ifølge resultatene fra en europeisk kartlegging, gjennomført av IT-selskapet Projectplace, som selv leverer løsninger til bruk av denne typen medier i jobbsammenheng
- Vi ser en direkte kobling mellom bruk og restriksjoner. Landene med færrest begrensninger; Danmark, Nederland og Sverige ligger på topp i bruk. I motsatt ende finner du Storbritannia, Tyskland og Norge, med flest restriksjoner og lavest bruk, i nevnte rekkefølge.
Det sier Arild Falck, leder for Projectplace i Norge. Og han får støtte fra forsker og psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen, ved Stiftelsen Bergensklinikkene og Det psykologiske fakultet, UiB, som arbeider mye med sosiale medier:
Nær sammenheng
- Det er en nær sammenheng mellom tilgjengelighet og bruk. Og når det innføres restriksjoner på tilgjengeligheten, slik det her refereres til, så påvirker det også adferden, slik at bruken synker, sier hun.
Og dette er hovedfunn fra studien, utført blant prosjektledere og medlemmer av prosjektgrupper på arbeidsplasser både her i landet og over hele Europa:
Norske arbeidstagere nærmer seg bunnen i Europa i bruk av sosiale medier – og toppen når det gjelder restriksjoner på de samme mediene – fra arbeidsgiver.
100 prosent flere dansker, og 50 prosent flere svensker, bruker Facebook og andre sosiale medier på jobben, sammenlignet med Norge.
I Danmark forbyr 18 prosent av virksomhetene medarbeiderne tilfang til sosiale medier – i Norge er andelen dobbelt så høy.
Tidlig ute
- Norge og norske virksomheter har lenge vært ledende i Europa på å ta i bruk ny teknologi for å oppnå en mer effektiv og dynamisk arbeidshverdag. Det henger nært sammen med at nordmenn også som privatpersoner er såkalte "early adapters", både av ny teknologi generelt og ikke minst sosiale plattformer, sier Falck.
Han viser til anslag som antyder at over tre millioner nordmenn nå har egen profil på Facebook. Av disse er anslagsvis 2,7 millioner brukere aktive.
- Da er det både vågalt og litt sjokkerende at den økende bruken av sosiale plattformer som arbeidsverktøy akkompagneres av økende skepsis og motstand mot de samme verktøyene i mange virksomheter, mener han.
- Kan ikke de økende begrensningene like gjerne skyldes at norske bedrifter også er tidlig ute med å begrense bruken, fordi de erfarer at den ikke er lønnsom?
- Det er ikke gitt at sosiale medier, slik vi kjenner dem fra privatsfæren, er de riktige å ta direkte inn i en virksomhet, medgir Falck og fortsetter:
- For å utnytte de mulighetene som ligger i samhandling mellom ulike medarbeidere via sosiale medier, så må man også ha skreddersydde, elektroniske plattformer.
- Disse plattformene må legge forholdene til rette, for eksempel for kommunikasjon og informasjonsdeling i en og samme løsning. Det er her, ikke i økte restriksjoner, at utfordringene ligger.
Jo mer jobb, jo mindre Twitter
For lite å gjøre, og for få positive utfordringer, kan ligge bak når arbeidstagere bruker sosiale medier til private formål og surfer på internett i arbeidstiden, mener Cecilie Schou Andreassen.
Nylig ledet hun gjennomføringen av en stor undersøkelse av hvordan 11 000 nordmenn, med en gjennomsnittsalder på vel 35 år, anvender blant annet Facebook og Twitter på jobb. Resultatene tyder på at mennesker med spennende arbeidsoppgaver bruker mindre tid til private gjøremål på nettet i arbeidstiden.
– Hvordan arbeidet organiseres, sosialt klima på arbeidsplassen og jobbkrav ser foreløpig også ut til å spille en stor rolle her, sier Schou Andreassen.
– I takt med at arbeidslivet har fått mer erfaring med sosiale medier, er tendensen at bruken skjer under fastere rammer, blant annet i form av klare retningslinjer for hvor grensene går for private formål. Dermed går trolig også den private bruken ned, påpeker hun.
– Hva skjer med dem som rammes av «Facebook-avhengighet», som du også har forsket mye på?
– Denne adferdsavhengigheten har mye til felles med annen, såkalt kjemisk avhengighet, slik som for eksempel av rus og narkotiske stoffer. Og den viser seg blant annet ved at man ikke makter å kutte ut bruken, hverken i forbindelse med jobb, studier eller andre forpliktelser.
Avhengigheten kan ramme både nattesøvn og arbeidsglede, samtidig som man forsøker å dekke over eller bagatellisere problemet, slik rusavhengige også ofte gjør.
Det har vært hevdet at 2–3 prosent av brukerne blir avhengige, det betyr i praksis mellom 50 000 og 75 00 personer.
Vi har utviklet et måleverktøy som skal gjøre det enklere, blant annet for arbeidsgivere, å fange opp tegn til misbruk, identifisere faresignalene og sette inn tiltak for å motvirke problemet på et tidlig stadium.
johnny.gimmestad@aftenposten.no
Norske arbeidstagere nærmer seg bunnen i Europa i bruk av sosiale medier – og toppen når det gjelder restriksjoner på de samme mediene – fra arbeidsgiver.
