Finansminister Per-Kristian Foss skapte storm da han varslet innstramning av avtalefestet pensjon (AFP) i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Usikkerheten og fortvilelsen er nå stor blant utslitte ansatte som hadde håpet å kunne gå av på en pensjon med et tillegg fra bedriften.
Ved utgangen av 2002 var det 14 700 AFP-pensjonister. Ordningen er en del av tariffavtalen, og kom for 15 år siden. Den er blitt forbedret ved flere anledninger, og nå er det mulig å slutte med avtalefestet pensjon for arbeidstagere mellom 62 og 67 år.Men det gjelder vel å merke bare dem som har tariffavtale der AFP er nedfelt, og det dreier seg om rundt 60 prosent av alle landets arbeidstagere. Det er fem AFP-avtaler, og de er alle noe forskjellige. De fem er LO-NHO-området, bank-finans, kommunene, staten og NAVO som er arbeidsgiverorganisasjonen for fristilte offentlige virksomheter.Felles for alle ordningene er at du må ha pensjonsgivende inntekt som årlig overstiger grunnbeløpet i folketrygden, som i øyeblikket er 56 861 kroner. Du må også ha hatt tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før du fratrer. Alle ordningene krever at du må være i lønnet arbeid helt frem til pensjoneringstidspunktet. De fleste ordningene krever at du må ha vært ansatt de siste tre årene eller omfattet av ordningen de siste fem årene. Men i staten er det nok at du har en stilling der når du fratrer, forklarer Alexandra Plahte, jurist og ekspert på avgangsordninger i selskapet Steenberg & Plahte.
Rettighet
Det alle spør om, er hva man får i pensjon hvis man går av på AFP. Det må beregnes for den enkelte. En god hjelp er det å ringe ditt lokale trygdekontor og be om en "serviceberegning over AFP". Da finner du ut hvor mye du har krav på. Det er også viktig å huske at AFP er en rettighet for den ansatte som oppfyller kravene. Hva du får utbetalt når du går av på AFP, varierer etter den enkeltes inntekt, opptjening, etc. Plahte har foretatt en beregning som viser at en som har full opptjening i folketrygden i LO-NHO-området med årlig inntekt på 300 000 kroner, får ca. 54 prosent av lønnen. I tillegg kommer effekten av lavere skatt.
Taperne
Taperne blir kvinner som ikke har full opptjening, og ansatte med høyere lønn enn 341 000 kroner året. De får en langt mindre prosentandel av tidligere lønn. Derfor blir AFP mindre fristende for disse gruppene. Det er grunnen til at mange bedrifter tilbyr sine ansatte en ekstra pensjon på toppen av AFP-ordningen for dermed å gjøre det økonomisk mulig å slutte for dem som ønsker det. Det blir særlig brukt i forbindelse med nedbemanninger og omstillinger. Mange bedrifter har på den måten unngått å si opp yngre fordi eldre arbeidstagere gjerne velger å slutte når de får en tilleggspensjon av bedriften, populært kalt gavepensjon. Det vil si at ansatte blir sikret for eksempel 66 prosent eller mer av lønnen i de årene de er AFP-pensjonister.Det er nettopp ordningen med gavepensjon Regjeringen vil ha slutt på fordi de mener at eldre arbeidstagere på denne måten blir utstøtt fra arbeidslivet.- Den verden som Regjeringen beskriver er ikke den verden jeg møter ute, og mitt inntrykk underbygges også i FAFO-rapporten, sier Plahte.Gavepensjon har vært mest aktuell i privat sektor. I staten er nemlig alle AFP-pensjonister som har full opptjening, sikret 66 prosent av lønnen fra de er 65 år. Derfor mener både ansatte og ledere i private bedrifter at det er blodig urettferdig at muligheten for gavepensjon skal fratas dem, når ordningen er så mye dårligere enn i staten. På toppen av det hele er det bedriftene som betaler det meste av AFP-kostnaden selv.
