Flere nye skoleveier til kateteret

Skoletapere. Mange lærerutdanninger på høyskolene sliter med dårlig rekruttering. En del søkere har elendige resultater fra videregående, men kommer likevel inn fordi så få søker.Utdanningsminister Kristin Clemet vil sette en nedre minimumsgrense, slik at i hvert fall ikke skoletapere med to i norsk eller matte, og karakterer som også ellers er langt under gjennomsnittet, skal kunne bli lærere. Til og med lærerne selv, Utdanningsforbundet, er enig i at dette er nødvendig. Men høyskolene protesterer. Noen av dem risikerer å bli stående nærmest uten studenter hvis minimumskravene blir innført.

Tøft på Universitetet

På Universitetet i Oslo er situasjonen den stikk motsatte. Mange må gi opp drømmen om å bli lærer. Årsaken er stadig flere søkere, og færre plasser.Universitetene konsentrerer seg om å gi undervisningskompetanse i færre fag, men på et høyere nivå. Ungdomsskolene rekrutterer lærere fra både universiteter og høyskoler. Ellers går almenlærerne fra høyskolene til barneskolen, mens lærerne fra universitetet går til videregående skole. Ved alle de fire universitetene er det nå opprettet nye lærerutdannelser der fag, undervisningsmetoder og pedagogikk er flettet sammen gjennom studieløpet (se egen artikkel).Den tradisjonelle veien til læreryrket gjennom universitetet, har vært å ta fagene først. I bunnen lå en fireårig cand. mag. grad. med tre fag. Så kunne ett av fagene bygges på med et toårig hovedfag. På toppen kunne man legge ett år praktisk-pedagogisk utdannelse, og dermed bli lektor. Med det pedagogiske tillegget på toppen av cand. mag. graden, ble man adjunkt.Mange som har tatt utdanning for noen år siden og har de gamle gradene, cand. mag. og hovedfag, kommer fortsatt tilbake til universitetet for å bygge på med pedagogikk. Det er også mulig å bygge på de nye bachelor- eller mastergradene med pedagogikk.Universitetene ser den nye modellen, der undervisningsmetoder og fag er flettet sammen, som den fremtidige hovedmodellen. Men førstelektor Rolf Mikkelsen på Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Universitetet i Oslo (UiO), tror den gamle ordningen, der pedagogikken kan legges på til slutt, kommer til å bli videreført i mange år fremover.

Et trangere nåløye

I høst var det 1300 søkere til de 330 plassene på dette tradisjonelle påbygningsåret med praktisk-pedagogiske utdanning ved UiO. Samtidig som antallet søkere har økt med over 100, er antallet plasser redusert med 90, og dermed er nåløyet blitt stadig trangere. Omtrent halvparten søker på deltidsstudiet, og det er også der nesten halvparten av plassene er.- Vi tar inn studenter på bakgrunn av hvilke fag de har. Det er flest plasser til dem som har de store skolefagene norsk, matematikk og engelsk. Så ser vi på fagkombinasjonen. Målet er å utdanne lærere med kombinasjoner skolene etterspør, sier Mikkelsen.

Loddtrekning avgjør

Han bekrefter at det ikke tas hensyn til karakterer hverken fra videregående eller fra universitetet.- Står noen likt etter at vi har tatt hensyn til fagkombinasjonen, blir det loddtrekning, sier Mikkelsen.Han forteller at de som tar det ettårige heltidsstudiet, kommer rett fra andre studier ved universitetet. De som velger å ta praktisk pedagogikk som deltid, har gjerne vært ute i yrkeslivet noen år.- Dette er veldig konjunkturfølsomt. Når ledigheten stiger, kommer søkerne strømmende til oss. Vi så det da IT-boblen sprakk. sier Mikkelsen.Nye beregningsmåter for støtte til hver enkelt student, gjør at ILS nå får mindre penger.- Vi får ikke lenger kompensert for den omfattende praksisen våre studenter har ute i skolen. Dette er mye dyrere enn å undervise dem her på universitetet. Nå kutter vi antallet studenter for å få økonomien i balanse. Men det fører til at vi neste år får redusert inntektene, sånn at vi er inne i en negativ spiral, sier Mikkelsen.Lærerhøyskolene får konkurranse fra universitetene når det gjelder utdannelse av fremtidens lærere. Universitetene byr på nye studieløp der pedagogikken kommer først.lærerutdannelse &veivalg