Friskner til på Løvebakken

Ganske ubemerket, og uten at de store flertall av folkevalgte vet det, er Løvebakken blitt en foregangsvirksomhet som inkluderende arbeidsplass.

Tinget er nemlig «storforbruker» av arbeidssøkere fra Fontenehuset i Oslo, som hjelper mennesker å komme inn på arbeidsmarkedet.  

- Da det gikk ut melding om at jeg er ansatt som fast vikar, kom en stortingsrepresentant fra mitt hjemfylke og gratulerte meg. Ja, her er det godt å være, synes Leikny Annie Bråthen og slår inn lunsjen til nok en av vår folkevalgte på kassen i Stortingsrestauranten.

Med på overgangsarbeid

Hun er ett av de ca. 20 medlemmene fra Fontenehuset i Oslo som har deltatt i stifteordning med såkalt overgangsarbeid - med Stortinget som arbeidsplass.

For noen betyr overgangsarbeid at de jobber fire timers dag i en kortere periode, vanligvis ni måneder, som en myk måte å møte arbeidslivet på. For andre kan det også bety at porten til en fast stilling åpner seg, slik det gjorde for Braathen.

-Jeg har hatt mange jobber, men møtte veggen da det ble slutt på min siste arbeidsplass, hvor jeg hadde vært lenge. Her, i stortingsrestauranten, trives jeg som fisken i vannet og har etter hvert fått tilnærmet full jobb. Her håper jeg å kunne være til jeg blir pensjonist, sier en lykkelig og politisk interessert 59- åring. Hun kan ikke få fullrost det opplegget Fontenehuset tilbyr.

Blir motivert uten press

- Det er ikke så lett å beskrive med ord hva som skjer der. Du får støtte og blir motivert, gjennom praktiske arbeidsoppgaver i fellesskap med andre i samme situasjon. Det er ikke noe press, alt skjer på en veldig naturlig måte. Men alle medlemmene må stille opp og ta ansvar for de oppgavene vi blir tildelt.

- Mye omsorg, men ingen prateklubb, konstaterer Braathen, som mener tilbudet må egne seg for de mange tusen i samme situasjon som henne; med lyst til å jobbe - men med behov for støtte til å komme over en litt for høy terskel.  

Mange muligheter

Det samme mener Fredrik Falch, leder av Stortingets hustrykkeri.

- Vi forestilte oss en masse utfordringer, da denne ordningen kom i stand for syv år siden. Men nå ser vi i stedet en masse muligheter, både til å få mennesker i arbeid -og til å få utført nødvendige oppgaver. Dette bør store deler av offentlig sektor, både stat og kommune, kunne ha glede av og stille opp på. Dette er inkludering i praksis.

Trykkerisjefen har hatt åtte personer fra Fontenehuset under sin milde kommando og mener mye av suksessen skyldes kombinasjon av klart definerte arbeidsoppgaver, god opplæring og tett oppfølging fra Fontenehuset side.

Felles forståelse

- Det er viktig å ha en klar, felles forståelse av hva dette går ut på. Til gjengjeld stiller jeg gjerne opp som referanse, når en av kandidatene trenger det.

Det tilbudet håper Einar Belck-Olsen å kunne nyte godt av, når han har fullført sine ni måneder med ansvar for trykkeriets resepsjon, inkludert kundehåndtering og utdeling av kontormateriell. 

- Jeg har mange interesser og er åpen for å gjøre det meste, men hadde ikke verdens største selvtillit, etter å ha møtt mye motbør i ulike jobber, sier 27- åringen, som fikk diagnosen ADHD tidlig i tenårene. For få år siden var han på vei til å gi opp arbeidslivet og ble forespeilet en fremtid som ufør av hjelpeapparatet. 

Vokste med oppgaven

Men da Belck-Olsen kom i kontakt med Fontenehuset skjedde det noe: Han fikk støtte, og ikke minst ansvar - og vokste med oppgavene. Noe som motiverte ham til å søke overgangsarbeid utenfor huset:

- Nå har lært å fungere over tid i en fast, daglig jobb, noe jeg ikke har opplevd før. Det er noen utfordringer, også, men de har jeg taklet.

-Om jeg gruer meg til å slutte her? Litt, kanskje. Men nå har jeg for første gang i mitt liv begynt å se fremover og tenke mer konkret på hva jeg kan gjøre i fremtiden. Og støtten fra Fontenehuset har jeg jo, uansett.