Mens det rødgrønne regjeringsalternativet ønsker nasjonale ordninger for mat i skolen, mener den sittende regjeringen at kosthold er familiens eget ansvar.
Matpause. Aftenposten skrev i går om en finsk rektor som mener årsaken til bråk i norske klasserom skyldes fravær av varmt måltid midt på dagen. I Norge har barneombudets ekspertgruppe konkludert med at obligatorisk og gratis skolemat til alle elever i grunnskolen, bør innføres. Annen nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Karita Bekkemellom Orheim (a) og nestleder i SV, Øystein Djupedal, er glad debatten kommer opp på ny. Foreløpig har SV vært alene om å støtte en nasjonal ordning med måltid i grunnskolen. Fortsatt ser det ut til at en ordning kan la vente på seg. - Jeg har tatt til orde for dette i eget parti flere ganger. Dette året prioriterte man lengre skoledag. Saken må opp på ny. Jens Stoltenberg har signalisert at dette er viktig, sier Orheim. Både hun og Djupedal viser til at tiltak med nasjonalt system for måltid i skolen både har helsepolitiske og skolepolitiske effekter.
Vil ta tid
Debatten om mat i skolen er ikke ny. Tiltakene har vært mange, få har vært av nasjonal eller langvarig karakter. Orheim mener en seksårig opptrappingsplan er nødvendig for å sette i verk en statlig finansiert ordning som tilsammen vil koste etpar milliarder kroner. Også senterpartileder Åslaug Haga mener det er viktig å komme i gang. - Dagens frukt- og grøntordning fungerer ikke. Senterpartiet har lenge foreslått at ordningen gjøres gratis og tilgjengelig på alle skoler. Dette vil være en god start som på lang sikt kan bli en ordning med måltid i skolen, sier hun.Orheim mener årsaken til at det ikke tas helhetlige grep på området er at det er vanskelig å få Stortinget til å bevilge penger til forebyggende prosjekter.- De ikke gir gevinst på kort sikt, sier hun.
Politisk uenighet
Statssekretær i utdannings- og forskningsdepartementet, Helge Ole Bergesen (h) mener forklaringen på manglende bevilgninger er en annen.- At Arbeiderpartiet ønsker å prioritere dette fremfor bedre læring i skolen, tyder på at dette dreier seg om reel politisk uenighet. Mat og kosthold er primært familiens ansvar, læring er skolens primære ansvar. Vi ønsker ikke å prioritere dette, sier han. Han viser til at Regjeringens hovedsatsningsfelt fremover vil være kompetanseutvikling av lærere.
Nesten ingen næringer har hatt nedgang i sysselsettingen det siste året. NHO mener tallene skjuler en todeling i næringslivet mellom de som leverer i Norge og de som konkurrerer med utlendinger.
24 mai 2012 23:47
1929: Skolefrokosten med melk, gulrot, tran og medbrakt matpakke innføres i Oslo av Carl Schiøtz. Fra 1935 et tilbud til alle barn i Osloskolen, spredte seg utover landet. 1963: Oslofrokosten avløses av Sigdalsfrokosten: Matpakke hjemmefra og melk, tran og frukt på skolen. 1991: Retningslinjer for mat i skolen utarbeides, fokus på lengre spisepauser og mattilbud til de uten matpakke. 1992: Start for den årlige Matpakkeuken - landsomfattende aksjonsuke med fokus på måltid og aktivitet. 1996: Skolefruktordningen starter, utdeling av frukt eller grønt, ordningen eksisterer på 25 prosent av alle grunnskoler. 2004: Barneombud-forslag til skolemåltidsreform, målet er å tilby et gratis og variert daglig måltid på skolen.
