Han vasket seg frem til topplederjobb

Christopher Millán har i dag ansvar for 50 mennesker i sin stilling som region- og filialsjef i den svenskeide valutabanken Forex bank, og han ser lyst på sine egne karrièremuligheter.

Men mexicanske Christopher Millán, som kom til Norge i 2003, måtte jobbe som renholder og tapaskokk i fem år hos Color Line før han fikk en relevant jobb.

- Jeg hadde aldri trodd at det skulle ta så lang tid. Det var deprimerende, og jeg måtte kjempe med meg selv for å holde ut. Men nå har jeg det veldig bra - med både arbeidsoppgaver, arbeidsgiver og medarbeidere, forteller Millán.

Mye venting

For den unge mexicaneren, utdannet revisor på bachelornivå, gikk først 11 måneder uten å få lov til å jobbe i det hele tatt, i påvente av oppholdstillatelse. Så ventet utallige runder med søknader og CV-er før han slapp inn i varmen.

- Det løsnet da jeg som Adecco-vikar fikk jobb i det multinasjonale konsernet Western Union. Etter fire måneder tilbød de meg fast stilling, i første omgang som kundebehandler i skranken. Derfra har veien til min nåværende lederstilling vært kort. De siste to årene er jeg faktisk blitt forfremmet fire ganger, oppsummerer han.

Vil ha helnorsk toppsjef

Hvor åpne er norske arbeidstagere for ledere med fremmedkulturell bakgrunn? I en undersøkelse Aftenposten og analysebyrået Respons har foretatt, viser svarene at vi mener toppsjefen bør være nordmann. Flertallet av de arbeidstagerne som har en klar mening om saken, svarer det.

Hvis valget står mellom to kandidater med like kvalifikasjoner – den ene etnisk norsk og den andre med ikke-vestlig bakgrunn – så foretrekker færre enn hver tiende arbeidstager den ikke-vestlige.

Godt og vel en av tre, 37 prosent, vil ha den norske, mens halvparten ikke er sikre på hvem de ville foretrekke.

Menn vil ha landsmenn

Resultatene viser også at menn er langt mer opptatt av å få en landsmann som øverste leder enn kvinner er; henholdsvis 41 mot 32 prosent. Og enda større blir forskjellen hvis vi deler de yrkesaktive opp etter hvilken sektor de arbeider i:

I private virksomheter foretrekker nærmere halvparten den norske lederen, mens bare en av fire offentlig ansatte prioriterer på samme måte. I offentlig sektor er til gjengjeld andelen usikre langt høyere.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

Unio-medlemmer mest positive

Disse forskjellene gjenspeiler seg også i organisasjonstilknytning: Medlemmer av fagorganisasjonen Unio, dominert av offentlig ansatte, tett fulgt av Akademikerne, er mest åpne for fremmedkulturelle toppsjefer. Medlemmer av LO og YS har en sterkere tendens til å foretrekke etnisk norske toppledere.

To partier markerer seg med velgere der over halvparten av de spurte vil ha en norsk toppsjef – og er tilsvarende lite åpne for en ikke-vestlig kandidat; Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Til gjengjeld spiller alder og inntekt en beskjeden rolle for hvilket syn arbeidstagerne generelt har på dette spørsmålet.

Åpne for nærmeste leder

Aftenposten har også spurt mer om hvordan arbeidstagerne stiller seg til å få en innvandrer med ikke-vestlig bakgrunn som sin nærmeste sjef. Og her har pipen en annen lyd:

Kun en liten brøkdel, 8 prosent av de spurte, er negative. Nesten halvparten, 45 prosent, oppfatter det som positivt, mens en tilsvarende andel ikke synes det spiller noen nevneverdig rolle. 

Og svarene følger langt på vei mønsteret fra spørsmålet om toppsjef, selv om utslagene ikke er så sterke: Kvinner og statsansatte er mest positive, mens den største andelen

Sutrer ikke

Millán vil ikke sutre over Norge generelt. Til det er han altfor takknemlig og imponert over hvordan vår velferdsstat fungerte da han og kona for fem år siden fikk sin første datter, tre måneder før termin: Alt gikk bra, uten at det kostet det unge paret en krone.

- Da tenkte jeg at jeg hadde valgt riktig land, selv om barrièrene mot arbeidslivet var overraskende høye, sier han.

Ulempe ble fordel

Millan har opplevd at ulempen med å være utlending med annen kulturbakgrunn, sett med tradisjonelle norske øyne, ble ansett som en fordel i det miljøet han nå arbeider i. Samtidig har han høstet verdifulle erfaringer og kontakter ved å delta i NHOs flerkulturelle talentprogram Global Future:

- Der traff jeg mange høyt utdannede mennesker som hadde støtt på de samme barrièrene som meg - og fikk dermed bekreftet at det ikke var min person det var noe galt med. Samtidig opplever jeg nå at også mange nordmenn diskuterer disse problemene. Men det tar lang tid, særlig for mer lokale virksomheter, å gjøre noe med dem i praksis.