I et brev til Arbeidsdepartementet etterlyser en av Norges mest profilerte statsadvokater det rettslige grunnlaget for pensjonskuttet han kan få.
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad (65) fikk seg en skikkelig overraskelse da han begynte å sjekke pensjonen sin. Det blir svært dyrt for ham å starte uttak av alderspensjon fra folketrygden fra rundt 67 år og samtidig jobbe videre.
- Hvis jeg for eksempel jobber til jeg er 70 år, vil min samlede årlige pensjon fra 70 år bli 60 000 kroner lavere enn om jeg går av ved 67 år. Dette er ganske oppsiktsvekkende og helt uforståelig, sier han.
Derfor skrev han 19. september et brev til Arbeidsdepartementet for å få avklart om dette er riktig.
Han brukte pensjonskalkulatoren i Statens Pensjonskasse til å regne ut sin samlede pensjon. Selv om han ennå ikke har fått svar fra departementet, tyder alt på at kalkulatoren har regnet rett.
- Jeg har drøftet dette med saksbehandlere i Statens Pensjonskasse. De bekrefter resultatet, sier han.
- Men du kan jo unngå effekten ved å utsette uttaket av folketrygd til du slutter?
- Ja, det kan jeg. Men retten til å velge uttakstidspunkt for folketrygden er jo en sentral del av pensjonsreformen. Kjernen i saken er imidlertid at opptjent tjenestepensjon reduseres dersom man tar ut folketrygd etter fylte 67 år.
Qvigstad har i mange år vært en av Norges mest profilerte statsadvokater. Blant annet var han aktor i spionsaken mot Arne Treholt midt på 1980-tallet.
Beregninger
Qvigstads pensjonskutt stemmer også med beregninger forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning har gjort. Aftenposten skrev tirsdag i forrige uke om beregningene han hadde gjort på pensjonen for sin kollega Kirsten Danielsen. De viste at hun ville tape nesten like mye som Qvigstad ved å jobbe til 70 år.
- Departementet driver en dobbeltkommunikasjon. De sier de vil de ha folk i jobb, men legger opp til det motsatte i pensjonsreglene for offentlig ansatte, sier han.
Vil ha grunnlaget
I brevet ber Qvigstad om en rettslig begrunnelse for de kuttene som kan oppstå i hans pensjon.
- Dette inkluderer også at departementet vurderer om denne effekten er rimelig, sier han.
Aftenposten har bedt Arbeidsdepartementet om henvisninger til disse effektene i dokumentene rundt pensjonsreformen. I sitt svar viser departementet blant annet til omtale i et høringsnotat fra november 2009: «Selv om tjenestepensjon tas ut etter 67 år, kan fleksibel alderspensjon i folketrygden være tatt ut tidligere. Departementet foreslår at tjenestepensjonsordningen heller ikke i slike tilfeller skal kompensere for tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden. Dette gjennomføres ved at samordningsfradragene fastsettes på grunnlag av en beregnet folketrygd dersom folketrygden er tatt ut før tjenestepensjonen. Den beregnede folketrygden skal være basispensjonen dividert på forholdstallet på uttakstidspunktet for tjenestepensjonen».
Kutter pensjon
Qvigstad og andre som tar ut pensjon fra folketrygden og jobber etter 67 år vil få et samordningsfradrag i brutto tjenestepensjon (to tredjedeler av sluttlønnen). Reglene gir et samordningsfradraget som fører til at pensjonen fra Statens Pensjonskasse går kraftig ned, sammenlignet med å slutte ved 67 år.
I svaret til Aftenposten konkluderer departementet: «Det er altså overhodet ingen tvil om at den effekten Kirsten Danielsen «er utsatt for» har vært tydelig beskrevet og har vært vel kjent.»
Danielsen var forskeren som var omtalt i Aftenposten forrige tirsdag.
Aftenposten har vist departementets svar til Qvigstad.
- Departementets oppfatning av begrepet tydelighet avviker nok en god del fra den alminnelige oppfatningen av begrepet, sier han.
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad (65) har begynt å tenke på å henge bort advokatkappen. Han ble overrasket da han sjekket ut pensjonen sin, og i et brev ber han Arbeidsdepartementet legge frem det rettslige grunnlaget for pensjonskuttet han kan få ved å jobbe etter 67 år.
