Her får bare én av tre studenter jobb

For første gang har forskere kartlagt hvordan det går med de som tar fagskoleutdanning. Dette er praktiske utdanninger som bygger på videregående skole, og som skal kvalifisere for å kunne gå rett ut i jobb.

Men det er store forskjeller i hvordan det går med de nyutdannede på arbeidsmarkedet (se grafikk). Ni måneder etter studieslutt var bare 29 prosent av de som tok humanistiske og estetiske fag i jobb. Mens tallet for helse- og sosialfag var 91 prosent.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

- Egeninnsatsen er viktig

- Overraskende store forskjeller. Dette gjenspeiler til dels situasjonen for dem som går på universitet og høyskoler, der man også finner forskjeller mellom fagområder og utdanninger, sier Joakim Caspersen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Les også

- Glasurgenerasjonen er en myte

Jeg er fornærmet over å bli satt i bås på denne måten, skriver Linn-Aurora Wengen.

I snitt var 67 prosent av de nyutdannede fra fagskolene i jobb. Andelen er høyere enn de som tar bachelorstudier på universitet og høyskoler, men lavere enn de som tar masterstudier. De fleste som ikke var i jobb hadde begynt på videre studier. Seks prosent var arbeidsledige.

- Jeg håper å gå rett ut i jobb når jeg er ferdig. Men jeg er litt usikker på hva slags jobb. Jeg vil gjerne jobbe med farger, kunder og rådgivning, sier Monica Furu (26).

Sammen med Torje Rosendal (21) og Thea Foss Henriksen (22) studerer hun interiør på Norges Kreative Fagskole. Når de får høre tallene fra undersøkelsen, vedgår de tre at de har valgt et område der det er vanskeligere å få jobb enn i for eksempel helsesektoren.

- For å få jobb innen vårt område må du satse. Egeninnsatsen er viktig, tror Henriksen, som har bestemt seg for videre studier i Milano når hun er ferdig.

- Det handler også om hva slags nettverk du klarer å bygge i studietiden, legger Rosendal til.

Inviterer bedrifter

- Forskjellene i yrkesaktivitet gjenspeiler forskjellene i arbeidsmarkedet generelt, påpeker Paul Chaffey, direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

62 prosent av fagskolene i Norge er private, og Abelia organiserer mange av dem. Chaffey sier at skolene er opptatt av å gi elevene realistiske syn på mulighetene utdanningene gir dem. Det skjer for eksempel gjennom å invitere bedrifter til skolene, der de forteller hva de ser etter når de rekrutterer.

- Generelt sett utdannes det kanskje for mange i enkelte fag. Men dette går i bølger, og de unge velger selv hva de vil studere. Flere utdanninger kan også brukes til mye forskjellig, sier Chaffey.

Han tror fagskolene vil spille en enda viktigere rolle i utdanningssystemet i årene fremover, fordi høyskolene går i en mer akademisk retning.

- Fagskoler passer for dem som trenger en spesialisering utover videregående skole, men som ikke skal bli akademikere eller forskere.

Fagskolene vokser

I 2010 og 2011 fikk myndighetene rundt 200 søknader om godkjenning av nye fagskoleutdanninger.

Det er en dobling av nivået fra årene før. Rundt 25 prosent av søknadene gjaldt nettbaserte utdanninger.

Tallene kommer frem i årsrapporten til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

Søknader avslås

Rundt 60 prosent av søknadene i 2011 ble avslått.

De vanligste grunnene til det var at skolene ikke hadde et reglement som sikret at de fulgte forvaltningsloven, og at skolene hadde mangler i opptaksreglementet.

Én fagskole fikk i fjor trukket tilbake godkjenningene, etter ikke å ha besvart gjentatte henvendelser fra Nokut.

Undersøkte praksis

Samtidig har Nokut nylig evaluert praksisordningene ved fagskolene.

Evalueringen viste at det er stor variasjon i hva slags praksis skolene tilbyr, men at denne i hovedsak fungerer bra.

- Vår konklusjon er at disse skolene er kreative, finner nisjer i markedet og klarer å tiltrekke seg studenter.

- Men de kan bli bedre på informasjon til studentene, sier avdelingsdirektør for utredning og analyse Ole-Jacob Skodvin.