Mors og fars utdannelsesnivå betyr klart mer for barnas resultater i skolen enn hvilket land de kommer fra. - Jo høyere utdannelse foreldrene har, jo bedre standpunktkarakterer oppnår elevene, konkluderer Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) etter å ha finlest karakterene til alle fjorårets avgangselever.Utslagene er formidable. I matematikk får barna til foreldre som nøyde seg med grunnskole eller mindre, 2,7 i snitt. Barn av foreldre med minst fire års høyere utdannelse, får til sammenligning karakteren 4,3. I norsk og engelsk er karakterforskjellene nesten like store.- Sosial bakgrunn synes dessverre å bety stadig mer i Norge. Jeg mener at utviklingen i feil retning har vart i minst ti år. Det er meget bekymringsfullt og en tendens vi ikke gjenkjenner fra andre land. Skolens aller viktigste oppgave er jo å viske ut slike forskjeller. Da er det skuffende at vi, mye innsats til tross, ikke makter å snu trenden, sier Læringssenterets direktør Jostein Osnes.Han har stilt samme nedslående diagnose i årevis, men unnlater hver gang behendig og bevisst å skrive ut riktig medisin.- Både fordi det er vanskelig, og fordi det er en oppgave for politikerne. Jeg er helt sikker på at utdannelsesminister Kristin Clemet kommer til å varsle en rekke tiltak når hun om kort tid legger frem sin melding om kvalitet i grunnopplæringen, sier han.
Positive tegn
Osnes finner langt større glede i å fortelle at selv om første generasjons ikke-vestlige innvandrere henger etter på statistikken, begynner andre generasjons innvandrerelever å nærme seg karaktersnittet til klassekamerater med norsk bakgrunn. I for eksempel engelsk noterer de tre gruppene henholdsvis 3,1, 3,6 og 3,8 i snittkarakter. I norsk er tallene 3,3, 3,6 og 3,9.- Disse tallene viser at utviklingen går i riktig retning for andregenerasjons-elevene, noe vi er svært glade for å se, kommenterer direktøren - før han overfor Aftenposten medgir at tallene fra ett eneste år egentlig ikke gir grunnlag for å si noe som helst om utviklingen.- Men vi tolker det som et lyspunkt og mener det er grunn til å tro at forskjellene har vært større før, sier han.NIFU-forsker Clara Åse Arnesen har merket seg at foreldrenes utdannelsesnivå synes å ha mindre betydning for innvandrerelevenes karakterer enn tilfellet er for jevnaldrende med norsk bakgrunn.En sannsynlig forklaring er at mange ikke-vestlige innvandrere kommer fra samfunn der utdannelse har vært et rasjonert gode, forbeholdt en liten maktelite. Dermed kan svært ressurssterke mennesker ha måttet nøye seg med minimal utdannelse. I Norge har derimot samfunnet gjennom generasjoner lagt vekt på utdanning og prøvd å legge til rette for sosial mobilitet.
Som før
For øvrig tyder karakterstatistikken på at det aller meste er som før i skolen. Jenter får bedre karakter enn guttene i alle fag unntatt kroppsøving. I engelsk og norsk skriftlig gjør jentene det minst en halv karakter bedre. Karakteren går ned på skriftlig eksamen og opp på muntlig, og det synes uvesentlig om man bor i by eller land, i norsk eller syd.- Jeg forstår dem som får en følelse av deja vu når de hører resultatene, sier Osnes.
