Hver femte elev kan ikke matte

UNGDOMSSKOLENS RÅSKAP: Hundrevis av Oslos 16-åringer forlater hvert år ungdomsskolen med så dårlige karakterer at de har vansker med å klare seg videre.

PREMIÈRE I DAG: Margreth Olins film "Ungdommens råskap" følger en 10.-klasse frem til eksamen og viser hvordan flere av elevene faller brutalt utenfor i skolehverdagen.

Økt fokus på prestasjon, flere nasjonale prøver og måling av skoler etter karakterer. Det er ingen tvil om at det er fokus på faglige prestasjoner som er utdanningsminister Kristin Clemets strategi for skolen de nærmeste årene. Men hundrevis av elever i Oslo faller utenfor den teoretiske opplæringen i ungdomsskolen.Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at mellom 10 og 20 prosent av Oslos 16-åringer går ut av grunnskolen med 1 og 2 i standpunktkarakter i matte, norsk, engelsk og samfunnsfag. Dette er karakterer som kun gis når prestasjonene på skolen er så svake at elevene knapt kan vise til faglig kunnskap. Dette er svært urovekkende, mener skoleforsker Thomas Nordahl ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).- Oslo-skolen har lenge hatt en god andel elever som går ut med stor mangel på kunnskap. Det er kritisk fordi problemer i ungdomsskolen ikke begrenser seg til denne tidsperioden. Ungdom som mislykkes i denne fasen, vil svært ofte få et liv med videre problemer. De tar ikke ytterligere utdannelse, og veien inn i arbeidslivet er vanskelig. Det går ikke an å si at dette bare handler om en litt vanskelig tid i livet, sier Nordahl.

Får det ikke til

I dag har Margreth Olins film "Ungdommens råskap" première på Oslo filmfestival. Olin har fulgt en 10.-klasse på Hauketo skole de siste månedene før eksamen. Kinoseerne vil møte en rekke 15- og 16-åringer som ikke finner sin plass på skolen, og som opplever at skolens voksne ikke når dem. - Jeg traff noen utrolig nysgjerrige elever, men som ikke passet inn i en teorimettet skole. Men jeg vil ikke si at det skyldes enkeltpersoner. Det er systemet som må rustes opp. Både lærerne og elevene er like frustrert over at de ikke oppnår de resultatene de mener at de har evner til å nå, sier Olin. For mens det pedagogiske utviklingsarbeidet de siste årene har stått svært sterkt i barneskolen, mener NOVA-forsker Nordahl at ungdomsskolen har stått stille. - Ungdomsskolen er fortsatt svært teoriorientert, og det er dette man øver på og blir målt på. De som trives med en boklig tilnærming klarer seg bra, men den andre gruppen trenger noe annet. Vi trenger et videre normalitetsbegrep i ungdomsskolen, mener han.

Dårlig selvbilde

Det er blitt utført undersøkelser der skolesvake elever er bedt om å vurdere sin egen selvoppfatning. Resultatene viser at elevene rapporterer et svært dårlig selvbilde i den faglige skolesituasjonen.- Det er lite trivelig hele tiden å bli målt på det du er dårlig til. Alle har behov for verdsetting og en følelse av å være gode. Det er det mange elever som ikke får, sier Nordahl. - Jeg opplevde at elevene på Hauketo hadde en toleranse og energi som jeg sjelden har sett. Men det må være en respekt for den ungdomskulturen, og man må skape plass for den, mener Margreth Olin.

Les også:

Profilerte selskaper

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester