• Hvor stor forskjellen er mellom de to gruppene varierer mye mellom hvert av landene i Europa.

    FOTO: Scanpix

Innvandrere er oftere overkvalifisert

Professor Gro Mjeldheim Sandal ved Universitetet i Bergen tror mange norske arbeidsgivere blir usikre når de ser et unorsk navn på jobbsøknaden.

 

Les også:

Droppe akevitten for å unngå kulturkræsj?

Ikke bruk denne t-skjorten på jobbintervjuet

50-åringer tør ikke bytte jobb  

Det er ingen hemmelighet at arbeidssøkende med utenlandske navn ofte har større problemer med å få jobb enn Ola Nordmann.

En ny undersøkelse fra Eurostat slår nå fast at 34 prosent med innvandrerbakgrunn er overkvalifisert i jobben sin, mens det kun gjelder 19 prosent «innfødte», viser gjennomsnittet for Europa.

I Norge er forskjellene enda større: Flere enn to av ti (26 prosent) av gruppen med innvandrerbakgrunn er overkvalifisert, mens bare én av ti (11 prosent) etnisk norske arbeidstagere er overkvalifisert.

To av ti overkvalifisert

I Sverige er tre av ti med innvandringsbakgrunn overkvalifisert, mens blant etnisk svenske er andelen på én av ti.

I Danmark viser tallene at 14 prosent etnisk danske er overkvalifisert, mens det samme gjelder for 24 prosent av arbeidstagere med innvandringsbakgrunn. 

- Et mønster

Professor Gro Mjeldheim Sandal ved Universitetet i Bergen er ikke overrasket over tallene.

- Det synes å være et mønster at innvandrere oftere enn etnisk norske arbeidstagere befinner seg i jobber som de er overkvalifisert for, sier Sandal til Aftenposten.no. 

Hun tror årsakene er sammensatte, men at mange innvandrere unektelig utsettes for diskriminering.

- Men også andre forhold kan spille inn. Når det er snakk om å være overkvalifisert, er det ofte med henblikk på formell kompetanse. Ved ansettelser vil ofte arbeidsgiver være opptatt av kompetanse i videre forstand, for eksempel muligheter til nettverksbygging. Det kan slå uheldig ut for innvandrere med lite kjennskap til norsk kultur, sier Sandal.

Usikkerhet hos arbeidsgivere

Når innvandrere har utdanning fra sine opprinnelsesland, kan arbeidsgiver være usikker på om denne kan sidestilles med tilsvarende utdanning i norsk sammenheng, tror hun.

- Nå vet vi også at mange som arbeider med rekruttering har lite erfaring med å vurdere søkere med utenlandsk bakgrunn. Denne usikkerheten kan avspeile seg når arbeidssøkere med unorske navn ikke blir innkalt til intervju selv om de formelle kvalifikasjonene er upåklagelige.

Kulturforskjeller

Sandal sier språkproblemer kan selvsagt være en viktig barrière, men også kulturforskjeller.

- Mange viktige informasjonskilder som benyttes ved ansettelser er basert på kandidatens presentasjon av seg selv, enten det er snakk om jobbsøknaden, personlighetstester eller intervju.  For eksempel viser våre studier at særlig nyankomne innvandrere ikke er forberedt på hvordan jobbintervju foregår i norsk sammenheng, sier Sandal.