Jobber mer,stresser mindre

– Det stilles andre krav til oss på jobben nå enn da vi begynte i 1990. Vi må gi anbefalinger og ha meninger om langt flere produkter enn de måtte i gamle dager – og vi skal selge varer til kundene, sier Heidi Dalberg (39) og Mari Dalebråten (43) i Apotek1 i Manglerudsentret.

–Det kommer noe nytt hele tiden – bare tenk på hudproduktene. Alt skjer i et høyere tempo. Men vi føler jo at vi mestrer oppgavene, sier de to.

Begge stiller i apotekets antrekk, men der stopper i stor grad parallelene til gårsdagens apotek. Dalberg og Dalebråten kan underskrive på at arbeidstagerne utsettes for stadig nye krav om økt kompetanse. Resultatene viser seg også i det nye Arbeidslivsbarometeret baserer seg blant annet en spørreundersøkelse som er foretatt av Gallup for YS og ytterligere analyser fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Mer krevende

Blant hovedfunnene i undersøkelsen er:

• Det er blitt mer krevende på jobben enn tidligere.
• Arbeidsoppgavene er blitt mer komplekse og kompetansekravene har økt i løpet av de siste fem årene.
• Tidspresset har økt, og norske arbeidstagere arbeider flere timer enn for fem år siden.
• Samtidig oppgir arbeidstagerne at stresset ikke er blitt større enn det var i 1989. Vi er faktisk mindre utslitt når vi kommer hjem.

Dalberg og Dalebråten tilhører en av bransjene der enderede konkurranseforhold og nye krav om kompetanse har tvunget seg frem. De to er organisert i Farmasiforbundet, som har YS som sin hovedsammenslutning.

– Husker du i gamle dager – med den spesielle lukten som var inne i apotekene den gang? Og alle apotekene hadde navn fra dyreriket; Svanen, Løven eller hva det var, sier Heidi Dalberg.

Myndige damer.

For mange av oss som husker apotekene som tidløse og mystiske institusjoner i bybildet, er kontrastene til dagens konkurranse- og servicepregede utsalg ganske stor. Kvinnene som den gang regjerte bak de formidable skrankene i apoteket, var eldre damer i hvite frakker. I hvert fall er det slik de ofte blir husket av oss i ettertid. De kunne ha strenge eller vennlige ansiktsuttrykk, men utstrålte autoritet. Når de ropte ut navnet til den enkelte kunde som ventet på sine medisiner, hadde de en myndighet som kunne sette mang en sersjant eller politikonstabel i skyggen.

Nå har apotekene og de ansatte mistet en del av denne auraen, selv om apotekene fortsatt nyter betydelig tillit blant forbrukerne. Kundene vet at apotekene og konsernene som eier dem, må konkurrere knallhardt om forbrukerne, slik de gjør i det meste av varehandelen. Bransjen er alminneliggjort.

Selgere.

I apoteket på Manglerud jobber Heidi Dalberg og Mari Dalebråten sammen med farmasøyter og de andre kollegene på en annen måte enn tidligere. De må være lydhøre for kunder som ikke lenger holdes på armlengdes avstand av skrankene. Her gjelder det å ha langt bedre utviklede evner til kommunikasjon enn forgjengerne.

Forbundsleder Berit Regland i Farmasiforbundet mener at faglige og kommersielle hensyn må bryne seg mot hverandre i mange bransjer. I apotekbransjen snakkes det ikke om børs og katedral, men om helse og handel.

– Som fagforbund er vi opptatt av stressituasjonen. Resultatet i slike undersøkelser høres bra ut, men harmonerer ikke helt med det inntrykket vi får når vi får medlemmene på tomannshånd eller i smågrupper, sier Regland.

– De fleste opplever vel at apotekene er blitt åpnere og mer serviceorienterte, samtidig som de i stor grad har greid å holde på troverdigheten. Det er skjedd samtidig som apotekbransjen ikke har fått flere ansatte. Man jobber på en annen måte, sier forbundsleder Regland.