En norsk leder forventer at den som stiller til et jobbintervju både tar initiativ og krediterer sine kolleger, er proaktiv og problematiserer sin egen kompetanse, uten å være selvutslettende.
Jobbsøkere fra Asia eller Afrika er ofte oppdratt i en kultur med helt andre verdier: Tette bånd mellom mennesker, sosial orden og respekt for tradisjoner bidrar til å tone ned den individets betydning. Man lytter til sin leder før man tar en beslutning, men blottlegger normalt ikke personlige svakheter. Man fremhever gjerne sine suksesser, men opptrer gjerne ydmykt, til tider servilt, overfor autoriteter.
Motpoler møtes
–Hva tror du skjer når representanter for to slike motpoler møtes, og målet er at den ene skal vurdere om den andre egner seg til en jobb?
Den som skisserer dette dilemmaet er Gro Mjeldheim Sandal, professor i psykologi ved Universitet i Bergen og leder for en forskningsgruppe som arbeider med kulturelt mangfold i arbeidslivet.
Hun står også i spissen for en omfattende studie av hvordan arbeidssøkere fra ulike kulturer kloden rundt presenterer seg selv i jobbsøkersammenheng. Studien viser at norske ledere og utenlandske jobbsøkere på flere områder har ulike, til dels sterkt motstridende oppfatninger om hva som skal til for å skape et godt inntrykk.
Rammes av usikkerhet.
–Konsekvensen kan være at sjefen blir usikker og kvier seg for å ansette «den fremmede» – med mindre han eller hun har kompetanse som virksomheten ikke kan unnvære, sier Mjeldheim Sandal og fortsetter:
–Ikke minst i en situasjon med økende arbeidsledighet, og tilsvarende mange kandidater å velge mellom, kan denne usikkerheten slå enda sterkere ut til de utenlandske søkernes ugunst.
Det er Nav (FARVE; forsøksmidler for arbeid og velferd) og Forskningsrådet som finansierer prosjektet. Og professoren er opptatt av at det å kartlegge kulturelle forskjeller på denne måten ikke må bidra til å gjøre situasjonen enda vanskeligere for grupper som allerede sliter tungt i arbeidsmarkedet.
–Samtidig ser vi klart at kulturforskjellene, og faren for at en jobbsøker stiller med andre forventninger og krav enn de en norsk leder har, øker i takt med geografisk og kulturell avstand til Norge.
Professoren påpeker at alle som søker en jobb bevisst eller ubevisst prøver å markedsføre seg på en måte som de tror «selger» overfor en fremtidig arbeidsgiver.
–Særlig for personer som nylig har kommet til Norge kan dette slå skjevt ut, De vil ofte ha forventninger til selve ansettelsesprosessen som stemmer dårlig med norske forhold. Dermed velger de også gale strategier, sett med norske øyne sier hun og tilføyer:
–Når vi tar for oss intervjusituasjonen spesielt, så skyldes det at arbeidsgivere legger stadig større vekt på søkerens personlige egenskaper: Om du fremstår som tilpasningsdyktig og initiativrik, kommuniserer bra og er flink til å bygge relasjoner, jobber godt i team og funger sosialt på arbeidsplassen. Dermed blir også den måten man presenterer seg selv på svært utslagsgivende, sier hun og vedgår at dette er et område med mange fallgruber.
Å stole på magefølelse når man ansetter utenlandske arbeidssøkere kan slå ekstra uheldig ut, sier psykologiprofessor og arbeidslivsekspert Gro Mjeldheim Sandal.
