Norge risikerer å bli akterutseilt innen tunge vitenskapelige forskningsområder fordi det ikke bevilges nok penger til utstyr. Regjeringen foreslår et kutt på drøyt 80 prosent i neste års budsjett.
Akterutseilt.- Utstyrssituasjonen kommer til å være en nøkkelfaktor for forskning i årene fremover, sier administrerende direktør Arild Hallén i Forskningsrådet. Forskningsrådet står igjen med 2 millioner kroner til avansert vitenskapelig utstyr i Regjeringens budsjett for 2005. Når en "vanlig" maskin koster mellom 1 og 7 millioner kroner, er dette for ingenting å regne. Forskningsrådet er redd dette kommer til å gå ut over det generelle forskningsnivået i Norge.
Uforenlig
Regjeringen har foreslått å redusere bevilgningene til avansert vitenskaplig utstyr fra 108 millioner til 42 millioner kroner i årets statsbudsjett. 22 millioner er øremerket et annet formål, som tidligere ble dekket fra en annen budsjettpost. Av de gjenstående 20 millionene, er 18 millioner kroner bundet opp av kontrakter inngått tidligere år.- Vi har hatt en god situasjon de to-tre siste årene, med forholdsvis store bevilgninger. Men vi har et fornyelsesbehov som er ganske betydelig, sier Hallén. Han trekker frem at forskningen endrer karakter, og blir mer avhengig av avansert vitenskapelig utstyr. Dette er uforenlig med kuttene Regjeringen har lagt opp til. - Konsekvensene vil være betydelige for vår mulighet til å holde oss på et høyt nivå. I tillegg vil vi gjøre oss mindre attraktive for utenlandske forskere, sier Hallén som samtidig påpeker at hele budsjettet til Forskningsrådet er redusert, men at avansert forskningsutstyr er det området som er hardest rammet.Forskning innen klima, hav, geologi, matematikk og kjemi er blant feltene som risikerer å måtte bruke utdatert utstyr i enda noen år. - Dagens institutter for matematikk og naturvitenskap sliter med rekruttering både når det gjelder studenter og forskere. Nå blir det enda vanskeligere, sier underdirektør Randi Elisabeth Taxt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo på spørsmål om hva manglende bevilgninger kan føre til. Hun trekker også frem nye satsingsområder som bioteknologi og nanoteknologi som eksempel på fagområder som ikke vil bli bygget opp i Norge hvis det ikke finnes utstyr.- Vi ser også at mangel på utstyr får betydning for undervisningen av mastergradsstudentene, mener hun.Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sa i et foredrag denne uken at vi har behov for å delta og være tilstede i internasjonal forskning. - Bare det å delta på denne arenaen, krever at vi ligger langt fremme, sa hun. Hun la også frem tall der det går frem at Norge står for 0,3 prosent av verdens forskning og utvikling.- Uansett hva vi gjør av små endringer i budsjettet, kommer det tallet til å holde seg omtrent der, sa hun i foredraget.- At det ikke vil være noen midler til avansert vitenskapelig utstyr til neste år, er ingen overraskelse for Forskningsrådet, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Undervisnings- og forskningsdepartementet til Aftenposten.Forskning får ikke lenger en del av tippemidlene, og det er det kompensert for. Men i nedtrappingsfasen fikk avansert vitenskapelig utstyr en større pott av tippemidlene. Nå er det helt slutt.- Det at de ikke får noe gjennom Forskningsrådet, betyr ikke at de ikke får noe. Universitetene har penger. Men vi ser at det er et problem at de ikke har nok avansert utstyr, og det har vi tatt spesielt opp i forskningsmeldingen som kommer til våren, sier Haugstad.
