Et annerledes arbeidsmarkedstiltak har skaffet ledige akademikere jobb. I gjennomsnitt fikk 85 prosent fast stilling etter vel fire måneder. Størst suksess har tiltaket vært for ledige over 50 år, som ga arbeid til alle.
Syslaber navnet på tiltaket for akademikere og høyt kvalifisert personell.Tidligere toppsjef ved Høyteknologisenteret i Bergen, Jan S. Johannessen, etablerte det første Syslab i Bergen i 1992.Tallene fra Syslab er overraskende fordi alle andre tiltak viser den motsatte trend. I Syslab er det de eldste som har fått jobb, mens i andre arbeidsmarkedstiltak har deltagerne mindre sjanse på jobb jo eldre de er.Vel 2000 arbeidsledige har vært innom Syslab både i Norge og datterselskaper i utlandet. Av disse var i gjennomsnitt 85 prosent i jobb etter vel fire måneder. Mens 100 prosent av deltagerne over 50 år hadde fått fast stilling. Etter to år har de fortsatt jobb - enten den samme eller de har gått over i annen stilling. Men poenget er at de er sysselsatt, opplyser Johannessen til Aftenposten.Han skisserer prosjektet slik:- .Vi lager en "bedrift" som heter Syslab, finansiert av Aetat. Den engasjerer 30-40 arbeidsledige personer med høyere utdannelse eller som er høyt kvalifisert fra 29 til 69 år. Vi ønsker en 50-50 prosent fordeling mellom kvinner og menn, og vi har endel fremmedspråklige. Den drives som en liten bedrift, og jobben er å få fast arbeid i løpet av en seksmåneders periode, forklarer Johannessen.
Lærer metode
Resultatene er gode ut fra alle målestokker. Av dem som finner arbeid, har 40 prosent søkt på vanlig måte og fått stillingen. 15 prosent skaffer seg jobb gjennom oppsøkende virksomhet. De finner frem til jobber som aldri blir utlyst. I Syslab har de lært en metode for å grave frem slike stillinger. Videre får 25 prosent jobb gjennom prosjektarbeid for bedrifter. 10 prosent skaper ny virksomhet internt i eksisterende bedrifter, mens 10 prosent starter egen bedrift.- Hva er det ved prosjektet som gjør at de eldste har størst sjanse for å få jobb?- Jeg tror at sammensetningen av gruppen som har en enorm bredde i kompetansen, er årsak til suksessen. Idéen er å sette sammen en gruppe som er så forskjellig som mulig, det gjelder utdannelse, kjønn, alder, erfaring og etnisk bakgrunn. Det gjelder å lage disse som kunnskapsarbeidere, sier Johannessen.I dag eier han Syslab International AS sammen med kollega Per Erik Rasmussen. I forrige uke ble et nytt Syslab startet som et kompetansesenter i Asker Vekst AS, der 37 kandidater er med. Tiltaket er et samarbeid mellom kommune, næringsråd og lokale bedrifter.
Sløsing
Johannessen hadde idéen til konseptet. Han så hvilken sløsing det var med høyt utdannet arbeidskraft som gikk ledig og satte i gang Syslab (Systems Laboratory for Innovation and Recruitement). Den første startet han i Bergen i Høyteknologisenteret. Den gang ble det finansiert av Aetat, kommune og fylket. Etter at ledigheten ble redusert, ble prosjektet i Bergen nedlagt.Konseptet ble også akseptert av EU-kommisjonen, og det ble startet opp i Paris og andre franske byer, og etterhvert også i andre europeiske land. I dag har selskapet virksomhet i Russland, Litauen og Norge. Den stigende ledigheten har ført til at det igjen er aktuelt å ta opp tiltaket. Nå satses det på å etablere enda et Syslab i Oslo eller Akershus.Dessuten er det aktuelt å gå inn i store bedrifter under omstilling med samme konsept, slik det tidligere er blitt forsøkt i Sverige.
