Livreddende froskemenn

De trenger ikke mer en 40 sekunder på å gjøre seg klare for en ny redningsaksjon. I løpet av disse sekundene kler de på seg, firer seg ned brannstangen, tar på seg dykkerdrakten og setter seg inn i bilen.

- Sekundene er vår verste fiende, sier redningsdykker Bernt Even Kristensen.

Alltid beredt

Redningsdykkerne stiller opp uansett nødssituasjon.

- Jobben er noe helt annet enn man tror. Det er alt fra branner, drukningsulykker, vannlekkasjer, personer som har låst seg ute eller inne og katter i trær. Andre ganger er oppdraget å lete etter bevis for politiet i kriminalsaker. Som for eksempel kniver som har blitt dumpet i fjorden, forteller dykkeleder Trond Langøy.

- Vi må være mentalt forberedt på alt. I vår måtte vi blant annet redde en elg opp av isen, legger han til.

Jobben innebærer å dykke under is, i fossefall, i elver med strie strømmer eller i gjørmete vann.

- Å dykke under isen er det farligste vi gjør. Vi avhenger av å kunne komme oss opp av samme hull som vi gikk ned i og i blant er det trangt mellom den tykke isen og bunnen av vannet, sier Langøy.

Dette er derfor noe de trener på hver eneste vinter.

Tøffe oppdrag

Redningsdykkerne må også kunne takle store emosjonelle påkjenninger.

- De hardeste situasjonene jeg er med på involverer barn. Spesielt etter at jeg selv fikk barn så har det blitt tøft, sier Langøy.

Alle redningsdykkerne er enige i at det er for dårlig informasjon blant folk flest om at man skal ringe brannvesenets nødnummer 110 dersom det er en drukningsulykke.

- Et stort problem er at vi ofte varsles for sent. Ringer man politiet eller ambulansetjenesten først, kan det allerede være for sent når de varsler oss. Vi vil heller varsles en gang for mye enn en gang for lite, sier Bernt Even Kristensen.

Ulykker i vann dreier seg som regel om manglende svømmeferdigheter eller fyll.

- Det er en del menn som må reddes opp etter å ha falt utenfor kaia på Aker Brygge i fylla, sier Kristiansen.

Etter hver utrykning evaluerer redningsdykkerne situasjonen og hva som kan gjøres bedre til neste gang. Har det vært emosjonelle påkjenninger ved oppdraget så bruker de både hverandre og personer som er spesielt trente på debrifing til å gå gjennom hendelsene.

Spenningssøkende

På spørsmål om hvorfor de valgte yrket så svarer de alle det samme: spenning.

- Jeg er tiltrukket av at jobben innebærer fart og spenning. Og at ingen dager er like, sier redningsdykker Chris Fulford.

Bernt Even Kristensen jobbet som tømrer, men ble påvirket av en kollega som byttet yrke og ble brannmann

- Det som fristet meg var det uforutsigbare, det spennende og utfordrende, sier han.

Terje Solberg-Hansen hadde akkurat utdannet seg til maskiningeniør, da han bestemte seg for å heller bli brannmann.

- Jeg synes dette virket morsommere og jeg har ikke angret på det valget, sier han.

Likevel trygt

Men selv om yrket innebærer spenning og farer, så er sikkerhetsrutinene så gode at det likevel er en trygg jobb.

- Ikke en eneste brannmann har omkommet i tjeneste siden krigen. Sånn sett er det vel kanskje Norges tryggeste yrke. Uansette oppdrag så tenker vi alltid sikkerhet, sier Terje Solberg-Hansen.

Men yrket er svært mannsdominert. Blant de 48 redningsdykkerne i Oslo så er det ingen kvinner for øyeblikket.

- Men jeg tror det kommer til å endre seg med tiden, sier Solberg-Hansen.

Travelt

I løpet av den korte tiden Aftenposten tilbringer på Briskeby brannstasjon går alarmen flere ganger. En mann har fått strøm i seg, en kjøreledning har falt ned på trikkeskinnene og flere automatiske alarmvarsler må sjekkes.

Slike «falske alarmer» skyldes ofte bygningsarbeid der man har glemt å sette ut alarmen. Det er en dyr lærepenge for virksomheten det gjelder som må betale for utrykningen og unødvendig for redningsmannskapet.