Pensjonspenger på konto er bedre enn penger til gode hos Nav. Nesten bare de som blir 90 år, vil tjene på å ta ut sen alderspensjon.

Å ta ut pensjon tidlig eller sent, det er spørsmålet alle årets og fremtidens alderspensjonister må stille seg.

Alexandra Plahte i konsulentfirmaet Plahte & Steenberg as har prøvd å svare på spørsmålet. Levetiden bestemmer svaret, og den er selvfølgelig usikker. Det blir et valg under usikkerhet.

Plahte har sett på effekten av de nye skattereglene for pensjonsinntekt som gjelder fra i år. Hun har sett på samlet pensjon over livet ved uttak fra 62 år, sammenlignet med uttak fra 67 år, og regnet etter at skatten er betalt.

Hennes konklusjon er klar.

- I de fleste eksemplene jeg har sett på, må man bli rundt 90 år før det skal lønne seg å vente med å ta ut pensjon, sier hun.

De som vurderer det som lite sannsynlig å bli så gammel, bør derfor starte tidlig. De som er rimelig sikre på å bli over 90 år, kan vurdere å starte uttaket fra 67 år eller senere. Det er kanskje de færreste.

Plahte har kun sett på skatteeffektene. Hun sier at en rekke andre momenter påvirker vurderingen og totalregnestykket for den enkelte.

Fra i år blir det gitt et eget skattefradrag i pensjonsinntekt. Jo lavere pensjonen er, desto høyere er fradraget, regnet i kroner. Derfor gir lav pensjon i mange år lavere skatt enn høy pensjon i færre år.

Navs beregninger for en som er født i 1950, baserer seg på at vedkommende faller bort rundt fylte 85 år, og tar ikke hensyn til skatten. Da blir det hipp som happ om man starter uttaket av pensjon sent eller tidlig. Men hvis man inkluderer effekten av skattereglene, må man leve adskillig lengre enn dette før man taper på å ta ut pensjonen tidlig.

Les også

– Ganske oppsiktsvekkende og helt uforståelig

Statsadvokat Lasse Qvigstad taper 60.000 årlig på å jobbe etter 67 år.

Det store valget

• Ta ut en relativt lav årlig pensjon fra 62 år og livet ut
• Ta ut en relativt høy pensjon fra et senere år, for eksempel 67 år, og livet ut.

Om man skal jobbe videre er en helt annen avgjørelse, og uten betydning for alderspensjonen fra Nav. Hvis man slutter å jobbe ved 62 år, er det selvsagt at man tar ut pensjon. Men Plahtes tall tyder på at også mange av dem som skal jobbe videre, bør vurdere å ta ut pensjon fra 62 år.

Nye skatteregler

Budskapet i pensjonsreformen er at uttakstidspunktet ikke betyr noe. Mange år med lav pensjon er i sum like bra som få år med høy pensjon.

- Hva som er forventet levetid, fastsettes ved fylte 61 år for hvert alderskull. Lever man forventet levetid, er uttakstidspunktet ment å ha begrenset betydning for samlet pensjon livet ut. Men regner man etter skatt med de nye skattereglene, stemmer det ofte ikke, sier Plahte.

De nye skattereglene fra i år fører til lavere skatt for lave pensjonsinntekter og økt skatt på høye pensjonsinntekter. Sentralt i reglene er et skattefradrag som minsker med stigende pensjonsinntekt.

- Etter skattereglene fra 2011 er det mer lønnsomt å ta ut lav pensjon over mange år i stedet for høy pensjon over få år. Tidlig uttak av gir lavere årlig pensjon og dermed større effekt av det nye skattefradraget, sier hun.

Størrelsen på skattefradraget er uavhengig av annen inntekt, samtidig som fleksibel alderspensjon gir den enkelte muligheten til å påvirke størrelsen av årlig pensjon ved å velge uttakstidspunkt.

I de fleste eksemplene jeg har sett på, må man bli rundt 90 år før det skal lønne seg å vente med å ta ut pensjon, Alexandra Plahte

Finner skjæringspunktet

Plahte har for en rekke eksempler regnet ut hvilken alder man må oppnå for å komme like godt ut etter skatt ved uttak fra 62 år og uttak fra 67 år, gitt en rekke forutsetninger.

•  Fem år ekstra med pensjon fra 62 år til 67 år er pluss i regnskapet.
•  Lavere pensjon i alle årene etter 67 år, er minus i regnskapet.

For hvert ekstra år pensjonisten lever etter 67 år, blir minuset i regnskapet stadig større. Plussen i regnskapet ligger fast.

- Ved en gitt alder etter 67 år vil minuset ved lav pensjon ha vokst seg høyere enn plusset ved fem år ekstra med pensjon. Konklusjonen er imidlertid at det ofte tar mange år før plusset i regnskapet er spist opp, regnet etter skatt, sier hun.

Hennes regnestykker viser at dette skjæringspunktet ligger godt over hva som er satt som forventet levealder for vedkommende.

- Når man ser på skatteeffekten, må vedkommende her faktisk overleve statistikken for at det skal lønne seg å vente med pensjonsuttak til 67 år, sier hun.

Plahte har sett på syv eksempler. I de fleste av disse eksemplene ligger skjæringspunktet rundt 90 år.

Kommer nok til å skynde seg

- Jeg tror jeg må skynde meg å ta ut pensjonen min Jan Christiansen (62) søker råd hos pensjonsrådgiver Alexandra Plahte i Plahte & Steenberg as. Han vil se effekten av å starte pensjonsuttaket tidlig sammenlignet med å vente.

Svaret fra Plahte er: Hvis han har full jobb til 67 år, må han bli nesten 88 år før det skal lønne seg å vente med pensjonsuttak til 67 år.

- Hvis jeg går ned i 50 prosent jobb frem til jeg fyller 67 år, må jeg bli nærere 90 år for at det skal lønne seg å vente med pensjonsuttaket, sier han.

Christiansen bor i Moss, og jobber med salg av måleutstyr til renseanlegg og vannverk. Han har rett på alderspensjon fra folketrygden og den ferske obligatoriske tjenestepensjonen som ble innført fra 2006.

Han har ennå ikke bestemt seg for om han skal starte pensjonsuttaket nå.

- Men det er vanskelig å finne argumenter for å vente, sier han.

- Er du redd for å bruke opp pengene?

- Nei, det er jeg ikke. Jeg tenker også på at mye av pensjonen vil gå til egenandel dersom jeg skulle komme på sykehjem. Da vil jeg uansett ikke ha noen glede av høy fremtidig pensjon hvis jeg har ventet med uttaket, sier han.

Det er snakk om store penger i privatøkonomien. Ved å starte uttaket nå fra 62 år, vil han få 132 000 kroner i årlig pensjon livet ut, regnet etter skatt. Ved å vente til fylte 67 år vil han livet ut få 32 000 kroner mer i pensjon pr. år, etter skatt.

Med andre ord: Det blir valget mellom 132 000 kroner ekstra i året fra 62 år til 67 år, mot 32 000 kroner mindre hvert år fra 67 år.

- Det er jo også en form for forsikring for familien. Hvis jeg starter uttaket nå, og skulle falle fra ved 67 år, vil de sitte med 660 000 kroner pluss renter i banken. Hvis jeg venter med pensjonsuttak til 67 år, og så faller fra, sitter de igjen med null, sier Christiansen