Kvinnelige sivilingeniører i næringslivet har 22000 kroner lavere lønn enn sine mannlige kolleger. Forskjellen ligger fast i private bedrifter, minker i staten og øker i kommunene.
Få kvinnelige sivilingeniører blir rekruttert til sjefsstillinger, særlig i næringslivet. Samtidig jobber mange av våre kvinnelige medlemmer i kommunene, som har det laveste lønnsnivået.Slik forklarer direktør Kåre Rygg Johnsen i Norske Sivilingeniørers Forening(NIF) hvorfor det eksisterer et betydelig gap mellom hva mannlige og kvinnelige medlemmer av hans forening har i lønn.Resultatene kommer fra en ny lønnsstatistikk som foreningen har utarbeidet, med spørsmål om avtalefestet årslønn per 1. september. Tallene omfatter i tillegg bonus og andre resultatbaserte lønnselementer, men ikke overtid, vakttillegg, bilgodtgjørelse og naturalytelser.Rundt regnet 17000 sivilingeniører har besvart et omfattende spørreskjema, som slår fast følgende:
I privat sektor, hvor de aller fleste av sivilingeniørene arbeider, ligger kvinnelønnen i snitt 5,1 prosent lavere enn for menn. Det blir ca 22000 kroner i året. Denne sektoren hadde også høyest samlet lønnsøkning siste 12 måneder: Opp 8, 3 prosent, medregnet alders-og kvalifikasjonstillegg.
I staten er forskjellen mellom kvinnelige og mannlige sivilingeniører på 12500 kroner: Et gap på 3,8 prosent. Her steg lønnsnivået betydelig mindre enn i de private bedriftene; 5,4 prosent.
I kommunene er mannelønnen 19000 kroner høyere. Det gir en kjønnslønnsforskjell på 5,8 prosent. Kommunale sivilingeniører kom dårligst ut av foregående lønnsår: Veksten stoppet på beskjedne 4,2 prosent.
-Staten ser ut til å være på riktig vei når det gjelder å jevne ut lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det skyldes trolig at en høyere rekruttering av kvinner til mellomleder-og lederstillinger. Men for oss er disse forskjellene helt uakseptable. Kjønn burde være irrelevant når lønn blir fastsatt, sier Rygg Johnsen.
