Måtte si nei til 765 nye ingeniørstudenter

Da er skolens planer om nytt bygg inkludert i beregningene. Totalt kjempet 1015 personer om 250 plasser på HiSTs forkurs for teknologiutdanningene i fjor.

Den voldsomme etterspørselen har gjort at høyskolen nå utvider kurstilbudet til 280 plasser til høsten. 

- Det er mange som finner ut hva de vil i voksen alder. Flere vil fordype seg i teknologifag, men mangler studiekompetansen. Det er disse vi plukker opp, sier dekan ved avdeling for teknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Einar M. Hjorthol, til adressa.no.

Kunne utdannet flere

Forkurset er laget for studenter som har tatt yrkesfag i den videregående skole. I tillegg tilbyr høyskolen et realfagkurs for studenter som ikke har tatt de nødvendige fagene på videregående.

Her er det plass til ytterligere 150 studenter.

Høyskolen kunne tatt opp mange flere gjennom kursene, men antallet studieplasser etter endt kurs, setter grenser.

- De som går på forkursene blir ofte de beste studentene våre, fordi de lærer de nødvendige arbeidsmetodene. Vi kunne tatt inn mange flere, men da må vi ha flere studieplasser, sier Hjorthol til adressa.no.

På førsteplass på hans ønskeliste står derfor et nytt høyskolebygg. Dette vil ifølge dekanen øke kapasiteten betydelig og samtidig heve kvaliteten på undervisningen. Bygget er prosjektert, men mangler finansiering fra staten.

Nytt bygg – nye plasser

- Med bygget på plass kan vi utdanne 30-40 prosent flere ingeniører og teknologer. Samtidig vil vi kunne samordne de andre studieretningene, som for eksempel lærerutdanningen, som hadde hjulpet også på deres realfagskompetanse, sier Hjorthol.

Fokuset som nå er satt på realfag vil heve søkernes kompetanse på sikt.

I dag tilbyr HiST 458 studieplasser innen ingeniørutdanningene. Stemmer beregningene, kunne tallet vært på mellom 595 og 640 studenter.

- En av innvendingene mot hurtig å opprette studieplasser er at kvaliteten på søkermassen ikke er god nok. Hva tror du om det?

- Skulle vi økt med 30-40 prosent ut fra høstens søkermasse, hadde nok kvaliteten falt. Men med flere studieplasser kunne vi opprettet flere forkurs- og realfagskursplasser, som hadde gitt flere gode kandidater. I tillegg tror jeg at fokuset som nå er satt på realfag vil heve søkernes kompetanse på sikt, sier Hjorthol.

Han er klar på at det med et nytt bygg også må følge finansiering til flere studieplasser. I dag er for eksempel bare 150 av de totalt 430 realfag- og forkursplassene direktefinansiert av staten. Resten må tas fra andre deler av høgskolens budsjett.

- En bra mulighet

Studentene som går forkurset mener det gir dem en mulighet de ellers ikke ville hatt, ved at de får sjansen til å kombinere en praktisk utdanning fra videregående med en mer teoretisk ingeniørgrad.

- Når man går yrkesfag skaffer man seg den praktiske kompetansen. Forkurset gir meg mulighet til å komme inn på et studium som også gir meg den teoretiske kompetansen, sier Bengt-Olav Berntsen (27). Han har jobbet som skipselektriker i sju år.

Flere av dem har bestemt seg for den endelige yrkesretningen de vil gå i løpet av eller etter videregående. De mener at informasjonen ved skolene er ikke alltid like god.

- Det er i utgangspunktet vanskelig å vite hva man vil bli allerede når man går ut fra grunnskolen. Det er mange valg og skolene er veldig dårlig til å opplyse om alle jobbmulighetene, sier Irini Sideri (20).

- Man får nesten inntrykk av at rådgiverne ikke har oversikt over hva de forskjellige retningene leder til. Når man ikke er helt sikker på hva man vil, blir det ofte allmenne fag uten spesialisering i noe. Da kan man fort kaste bort et par år, skyter Renate Skifjeld (22) inn.

Når studentene er ferdige med grunnkurset til våren, vil de kunne søke seg inn på ingeniørstudiene gjennom en forkurskvote som er opprettet.

Satser mot næringslivet

En annen utfordring høyskolen er i gang med, er å fornye de ulike studieretningene opp mot næringslivet. Samarbeid med flere aktører og organisasjoner innen lokalt næringsliv har så langt ført til to nye studieretninger; industriell instrumentering og fornybar energi.

I tillegg har skolen opprettet mellom 50 og 60 studieplasser for etter- og videreutdanning, hvor bedriftene møter ingeniørmangelen ved å oppgradere egne ansatte.

- Vi er offensive og satser med det vi har. Vi forbedrer og øker der vi kan akkurat nå. Men vi kunne tatt mye større skritt, hadde vi hatt ressursene til det, sier Hjorthol.

Klar over situasjonen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) uttaler at hun er klar over situasjonen ved HiST og understreker at det er et viktig budsjettspørsmål.

Hun kommer selv til skolen for å se på forholdene 21. februar.