-
Sekstimersdagen ble en suksess hos Tine. Fra venstre: meierisjef Jan Eiler Wessel, AFI-forsker Christin Thea Wathne, konsernsjef SteinAasgaard og prosjektleder Heidi Enerhaug.FOTO: SVEIN ERIK FURULUND
Mer produktive med
sekstimers dag
Tine Heimdal innførte sekstimersdag. To år senere har sykefraværet gått ned, produktiviteten opp og de ansatte føler jobben gir mer mening, viser ny rapport.
AV: svein erik furulund (foto)
Tine Heimdal i Trøndelag har hatt en forsøksordning med sekstimersdag. Nå – to år senere – betegner både ledelsen og ansatte ordningen som en suksess. Produktiviteten, som skulle økes med 20 prosent for å kompensere tapt arbeidstid, har økt 30 prosent. Og det uten å ha gått ut over kvaliteten.
Sykefraværet har gått ned fra 11 til 7 prosent.
Arbeidsmiljøundersøkelser viser at de ansatte er storfornøyde.
Dette kommer frem av en evaluering som Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har utført. I morgen legges rapporten frem.
–Vår rapport viser at sekstimersdag kan åpne for nye måter å organisere virksomheten på. Sekstimersdag er ingen trylleformel, men kan fungere som et virkemiddel for å organisere arbeidslivet bedre, sier prosjektleder i AFI, Heidi Enerhaug.
Interessert i jobbnyheter?
Meld deg på Aftenposten JOBBs nyhetsbrev!
Forsøkskanin
Tines anlegg på Heimdal i Trøndelag ble valgt ut som forsøkskanin for sekstimersdag da Tines hovedtillitsvalgte, Lars Iver Wiig og konserndirektør Stein Aasgaard sto fast i forhandlingene i 2006.
De forberedte seg godt.
–Det var viktig å få på plass felles mål og få disse forankret i hele bedriften. Det er en stor endring, og det krevde mye. Man må tørre å gi de ansatte reelle muligheter til medvirkning. Prosessen løsnet en del maktstrukturer i bedriften – noe som var litt skremmende for noen, kanskje særlig blant lederne. Men filosofien min er nå en gang at ledelsen er til for bedriften og de ansatte, ikke motsatt, sier Jan Eiler Wessel, meierisjef ved Tine Heimdal.
Må skapes
Sekstimers dag kan ikke vedtas, det må skapes, poengterer AFI i rapporten.
–Det er mange faktorer og en lang prosess bak de gode resultatene. Blant annet større ansvarliggjøring av de ansatte, samt et mer levelig kveldsskift, sier Enerhaug.
Den positive utviklingen pågår fortsatt, men de langsiktige virkningene kan man ikke si noe om enda, presiserer AFI.
–Sammenhengen mellom krav og kontroll er viktig. Å føle at man har kontroll har stor effekt mot stress, og der har Tine gjort en god jobb ved å inkludere de ansatte i så stor grad. De har selv funnet ut hvilket «slakk» de må kutte, kompetansehevingen har vært viktig og kollegagruppene fungert veldig bra. Vi ble positivt overrasket over å se hvor store ringvirkninger endringene hadde, sier Enerhaug.
–Ja, det er rett og slett en solskinnshistorie dette her, smiler Wessel.
Samarbeid
Den store utfordringen var å opprettholde produktiviteten med 20 prosent mindre arbeidstid. For å få til det ba ledelsen de ansatte om å komme med løsninger.
Det var også viktig å bevisstgjøre de ansatte på egen kompetanse, og tilby formell kompetanse i form av fagbrev til dem som ønsket det.
Opplæringen ble finansiert som et spleiselag mellom bedrift og fagforeningen.
–Tidligere har vi hatt tendenser til å slå hverandre i hodet med hovedavtalen. Dette krever åpenhet, tillit og samarbeid, sier konserndirektør Stein Aasgaars.
–Så samarbeid lønner seg?
–Sjokkerende nok, ja, humrer han.
Ledige Stillinger
Siste fra seksjon
-
Frykter avgangseksamen ryker
Stian Aadland har jobbet mot sin avsluttende eksamen i tre år. Nå vet han ikke om han får fullført utdannelsen i vår på grunn av streiken.
25 mai 2012 09:07

