Misforståelser om pensjonsreformen

Ved nyttår trer den nye pensjonsreformen i kraft.

Infotjenester AS er et rådgivningsselskap som hjelper kunder med spørsmål innenfor lønn og personal. I det siste har de fått mange henvendelser fra bedrifter som har spørsmål om hvordan den nye pensjonsreformen berører deres ansatte.

På bakgrunn av alle spørsmålene om pensjon de har mottatt, har de laget en oversikt over de syv mest vanlige misforståelsene om pensjonsreformen.

Komplisert

- Hva tror du er grunnen til at det oppstår så mange myter og misforståelser rundt den nye pensjonsreformen?

- Pensjonssystemet har alltid vært komplisert og de færreste har oversikt over sin egen pensjon. De fleste hadde kanskje ikke oversikt over hva de hadde fra før, og da blir det enda mer komplisert å vite hvordan dette nå har endret seg, sier juridisk rådgiver Atle Torp i Infotjenester.

Han tror forvirringene også skyldes at den nye pensjonsreformen inneholder veldig mye informasjon.

- Det er svært mange nye regler å sette seg inn i. Og det finnes mye informasjon om dette på nettet og andre steder. Det meste er riktig, men ikke alt, sier han.

- Hvor bør man begynne å lete etter informasjon dersom man ønsker å vite mer om sin egen pensjon?

- Jeg ville begynt med å ta Navs pensjonskalkulator som finnes på deres nettsider. Den gir et innblikk i hvor mye det er sannsynlig at man kommer til å få i pensjon og hvilke pensjonsordninger man blir berørt av. Så kan man ta det videre derfra, sier Torp.

De vanligste misforståelsene om den nye pensjonsreformen:

1. Bare de med AFP kan gå av når de fyller 62 år

Feil. Fra 2011 senkes det tidligst mulige tidspunkt for uttak av alderspensjon fra 67 til 62 år. Tidligere har det å slutte som 62-åring vært forbeholdt AFP-pensjonister. Nå blir det slutt på dette.

2. Nå kan alle pensjonere seg når de blir 62

Nei, du må ha jobbet nok. Som sagt senkes tidligste uttakstidspunkt for alderspensjon fra 67 til 62 år. Men har du ikke har opptjent nok til såkalt garantipensjon, må du fortsette å jobbe helt til du har oppnådd dette. I verste fall må du jobbe helt til du er 67.

Dette rammer særlig de som har hatt lange opphold fra arbeidslivet, for eksempel de som var husmødre på 1970-tallet. Tall fra Regjeringen viser at blant ansatte i privat sektor født i 1945 til 1948 kan 98 prosent av menn og 70 prosent av kvinner gå av i 2011.

3. Pensjonen din blir avkortet hvis du jobber som pensjonist

Stemmer ikke. Selv om det er gjentatt mange ganger, synes mange det høres for godt ut til å være sant: Du kan gå av med pensjon og fortsette å jobbe 100 prosent som før. I samme firma, eller et helt annet sted.

Det er helt sant, og det innebærer at mange kan oppleve et lønnshopp over natten på over 200.000 kroner i året, så fort de fyller 62. Alternativt tjene like godt som før, men ha fri flere dager i uken eller hele vinteren. (NB! Gjelder ikke offentlig ansatte med AFP, som får videreført dagens AFP-ordning med avkorting hvis de tjener over 15.000 kroner.)

4. Pensjonen kommer automatisk

Nei, du må søke i god tid. Riktignok sender myndighetene selvangivelse og barnetrygd automatisk, og de holder oversikt over din opptjente pensjon. Men pensjonen begynner ikke å betales ut uten at det søkes om å starte uttaket av pensjon.

Arbeidsgiver har ingen plikter i den forbindelse, det er arbeidstaker som må kontakte myndighetene for å søke. Saksbehandlingstiden er oppgitt til å være tre til seks måneder.

5. Alle vil tjene på å fortsette å jobbe så lenge som mulig

Dette stemmer faktisk ikke, selv om det var hele intensjonen med pensjonsreformen. Fire av ti arbeidstagere har gått av med uførepensjon før de fyller 62, viste en artikkel i Aftenposten nylig. Ytterligere to av ti har AFP i offentlig sektor, en gruppe som viderefører en gammel ordning hvor pensjonen ikke påvirkes særlig av når de går av.

Dermed er det bare fire av ti som ved fylte 62 år er i posisjon til å velge å jobbe lenger, og bli premiert for det. Valget deres er: Skal jeg ta ut lav månedlig pensjon nå, eller vente og ta ut høy pensjon senere?

6. Pensjonen er din pott med penger

Ikke helt. Levealdersregelen gjør at alle pensjonister får sin opptjente pensjon delt på det antall år de forventes å leve. En opptjent pensjonspott på fem millioner og forventet levetid på 15 år gir en pensjon på knapt 28.000 kroner måneden. Men det er ikke slik at pensjonen tar slutt etter 15 år.

Lever man lenger enn antatt ved pensjonstidspunktet, viderefører staten utbetalingene ut livet. Dør du tidligere enn antatt, inndrar staten resten av potten. Det samme gjelder AFP, som endres fra å være en femårig pott med penger til et livsvarig påslag på pensjonen.

7. Det blir dyrt for arbeidsgiver hvis arbeidstakere får AFP

Nei, det var før. Til nå har det vært slik at når noen går av med AFP som 62-åring, må arbeidsgiver betale 25 prosent av pensjonen i fem år. Men denne regelen forsvinner. I stedet blir det høyere AFP-premie på all lønn til arbeidstagere til og med det året de fyller 61 år. Premien er ikke fastsatt ennå. Dermed er det ikke noe stort økonomisk argument som tilsier at arbeidsgivere bør være negative til at ansatte tar ut AFP.

Hvis arbeidsgiver ønsker at folk skal jobbe så lenge som mulig, må det være fordi nyansettelser er tidkrevende og risikabelt, samtidig som man mister kompetansen til den som går av. Som arbeidstaker i privat sektor kan man ta ut alderspensjon med AFP som 62-åring og jobbe videre i full stilling.