Nedbemanningsrunder skaper usikkerhet

Forbundsleder i Kommunikasjonsforbundet, Synnøve Lohne Knutsen ser at nedbemanning og omstilling påvirker dem som blir igjen på arbeidsplassene.- Etter slike nedbemanninger er det ikke alle som er den arbeidstageren de burde være, sier hun. Motivasjonen svekkes og sykefraværet kan gå opp, noe de så spesielt i call-senteret til Telenor i forbindelse ned nedbemanning.- Det er vanskelig å si hva som er hva. De er utrygge for fremtiden, presset og har en tøff hverdag, sier Lohne Knutsen.- Selv om nedbemanningen er relativt liten, kan det få store kulturelle endringer for bedriften, sier konserntillitsvalgt i El & IT forbundet i Telenor, Per Gunnar Salomonsen. Telenor er blant de selskapene som har vært gjennom flest endringer de siste årene, siste nedbemanning fikk de ansatte i Telenor Mobil beskjed om på mandag. Da skulle åtte prosent av de ansatte kuttes.- Dette var nok ikke den verste endringen de har vært med på. Kuttet i 2002, da de gikk fra å være et vekstselskap til å måtte kutte drastisk, var mye tøffere, sier Salomonsen. Han trekker frem at mandagens beskjed om oppsigelser nok vil ha en annen effekt - den vil sitte lenger i kroppen på de ansatte som et usikkerhetsmoment.Salomonsen trekker frem Telenor Business Solutions som eksempel. Der var de ansatte med på runde etter runde med nedbemanninger. Etter det første sjokket, ble de en del av en endringskultur, og fikk motivasjonen tilbake relativt raskt. "OK, det var det. Nå jobber vi til neste runde kommer," sa de til seg selv. - Men dette er en slitasje som preger dem over lang tid. Til slutt var det en kultur som gikk over i en motløshet som varte i lengre tid, og de ansatte begynte å se seg om etter noe annet å gjøre, sier Salomonsen.Han trekker frem at det er veldig ulike former for omstilling. Hvis bedriften er i en vekstfase, takles omstillingene mye bedre enn hvis det skjer etter at selskapet er ferdig med å vokse. - I de prosesser hvor arbeidstagerne blir overkjørt av bedriftslederne, blir det mye grums. Ikke bare for dem som må gå, men også for dem som blir igjen. Dette viser seg i lavere produksjon, høyere sykefravær, det går mer tid til snakk, de ansatte som ikke blir rammet viser en større utrygghet. Hva skjer nå? er spørsmålet som stilles, sier tidligere konserntillitsvalgt i Bravida Rune Martinsen. Nå er han nestleder i kommunikasjonsforbundet.

Høyt sykefravær

- Etter siste runde i Bravida, hadde vi et sykefravær på 8-9 prosent. Det var rekordhøyt og spesielt knyttet til usikkerheten etter nedbemanningen, sier Martinsen. Nå er sykefraværet normalisert og de ansatte har slått seg mer til ro.Han trekker frem at det er viktig å skille mellom de prosessene som kjøres riktig, hvor de ansatte forstår hvorfor de må være med på dette, og hvor alle blir informert fra begynnelsen av og de prosessene som føles som en ren overkjøring fra ledelsens side.Martinsen får støtte av hovedtillitsvalgt i Posten, Odd Christian Øverland. - Posten har i dag et sykefravær på 10-12 prosent. Vi har mellom 500 og 600 nye uføretilfeller hvert eneste år. Enhver som kan tenke selv, ser at dette ikke bare skyldes vanlig sykdom, sier Øverland.