Nordmenn mest opptatt av ferie og fritid

Hva er oppskriften på det gode liv? Ni av ti nordmenn er ikke i tvil om at svaret er ferie og fritid. Vi legger liten vekt på jobbkarrière og utdanning. Faktisk ligger vi på bunn i Europa når det gjelder å verdsette utdanning. Dermed skiller vi oss merkbart ut fra europeere for øvrig, som mener at skole, jobb og karrière er viktigst for å leve et godt liv. Disse forskjellene kommer til syne i nye data fra Europabarometer - en stor europeisk undersøkelse, der nær 20 000 personer fra 15 EU-land og Norge har deltatt. Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste har hatt ansvar for den norske delen av undersøkelsen.Forskerne er ikke overrasket. - Ferie og fritid står utrolig sterkt hos nordmenn. Bare ta en tur på Maxbo og se på køene! Folk investerer massivt i ferieboliger nå i mai, sier antropolog Runar Døving ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO).

Kos hører fritiden til.

At nordmenn svarer slik at vi scorer høyest på nytelsestoppen i Europa, er ikke nødvendigvis et utslag av refleksjon og selvinnsikt, understreker Døving. - Folk svarer uten å tenke seg om. Ideen om det gode liv i Norge er i så stor grad koblet til fritid og hytteliv at folk ikke tenker over hva begrepet innebærer. Kos og hygge er et sterkt ideal. - Og kos kan man ikke ha på jobben?- Nei. For å nyte, må nordmenn yte først. Men selv om arbeidsmoralen er streng, har folk et ureflektert forhold til arbeidets betydning. Kos og fritid er virkelig ikke uavhengig av arbeidslivet. De som har jobb, tenker ikke over hvor privilegerte de er, sier Døving. Også førsteamanuensis Christer Thrane ved Høgskolen på Lillehammer legger vekt på at nordmenn er puritanere - innerst inne. - På jobb er vi opptatt av å bli ferdige, for å kunne nyte og gjøre oss fortjent til fritiden etterpå, i kontrast til mange søreuropeere, som tar lang lunsj med vin til, og heller jobber lengre dager, sier Thrane, som har tatt doktorgrad på nordmenns fritidsvaner. - Jeg tror likevel vi kommer likt ut når det gjelder effektivitet, iallfall sammenlignet med franskmenn og spanjoler.

Fritidsfokuserte medier.

Også andre verdiundersøkelser viser at nordmenn er blitt mer og mer opptatt av fritid de senere årene. Vi har god råd, har fått en ferieuke ekstra og norske medier bruker mye spalteplass på reiselivssider, fritids- og livsstilsstoff.- I dag er fritid et utbredt samtaletema, både på Skavlan og rundt lunsjbordet. Det var viktig tidlig på 90-tallet også, men da ble det ikke skrevet kilometervis om det, sier Thrane. - Etter mitt syn er dette økte fokuset i større grad et medieskapt fenomen enn uttrykk for en reell holdningsendring. De færreste tar et sabbatsår for å utvikle seg. For folk flest er det "business as usual". Døving er ikke helt enig. Han mener at nordmenns lidenskap for fritid er uttrykk for et viktig, kulturelt fenomen. Nyrike nordmenn lever i et samfunn med lav arbeidsledighet. I mange yrker kan man gjøre gode penger med relativt lav utdanning. Faktisk ligger vi her på berget hele 20 prosentpoeng bak våre nordiske naboer når det gjelder å verdsette utdanning. - Å gjøre karrière er et litt negativt ladet begrep i Norge. Det antyder at du er egoistisk, og det er ikke populært, hevder Døving.