Nordmenn rammes hardest av musesmerter

UiO nekter å gi fra seg studentregister  

Rike vil ikke snakke om lønn

Alkohol på jobb - vårt siste tabu  

Dette viser en kartlegging fra selskapet Contour Design, som er leverandør av tilleggsutstyr til PC.

Kartleggingen viser også at blant dem som har smerter og ubehag tilknyttet lange arbeidsdager foran PC-skjermen, oppgir nesten en tredjedel (30 prosent) at musesmertene har gått ut over arbeidet, for eksempel i form av lavere effektivitet: En økning på hele 65 prosent fra tilsvarende undersøkelse utført i 2009.

Greier ikke å redusere

Nærmere 2 av 3 spurte tilbringer størstedelen av arbeidsdagen foran PC-skjermen. Av disse mener nesten alle (84 prosent) at det ikke er realistisk å redusere antallet timer til under fire timer daglig, slik helsemyndighetene anbefaler.

- Det er urovekkende at så mange som 30 prosent opplever nedsatt effektivitet, da arbeidslivet i dag nettopp dreier seg om å tilrettelegge for gode og effektive arbeidsprosesser. Dette representerer en stor kostnad, ikke bare for enkeltmennesket som berøres, men også for virksomhetene og samfunnet sier Lise Ødgren, daglig leder i Contour Design Norge.

Hun mener det er mye arbeidsgivere kan gjøre for å forebygge slike plager, og dermed den tapte effektiviteten, blant sine medarbeidere.

Bord, stoler, alternativ mus, gymnastik etc. er ikke dokumenterte å ha noen effekt overhodet.

Sjelden varig sykdom

Samtidig bekrefter også den danske professor og overlege innen arbeidsmedisin, Johan Hviid, fast at plager fra intensivt arbeid med PC kan gi smerter og ubehag, i nakke, skuldre og armer og hender. Men det utvikler seg sjelden eller aldri til varig sykdom.

Blant dem som bruker PC mye, er det heller ikke mer sykefravær enn blant andre arbeidstagere med mindre PC-arbeid. Og når man skrur ned tempoet og får mindre å gjøre, går nesten alltid smertene over.

 Ergonomiske tiltak forebygger heller ikke skader i nevneverdig grad, ifølge professoren.

- Ingen effekt

- Det er nedslående, men sant. Bord, stoler, alternativ mus, gymnastik etc. er ikke dokumenterte å ha noen effekt overhodet, skriver Hviid i sin blogg.

 Hviids konklusjoner bygger på omfattende forskningsprosjekter fra Nederland og Danmark gjennom de siste tre til fem år. Samtidig har danske forskere gått gjennom over 50 studier - uten å finne nevneverdige positive effekter av ergonomisk utstyr.

- Hvordan reagerer du på dette, Lise Ødgren?

- Det Hviid sier er at det ikke finnes forskning som rent vitenskapelig beviser at slikt utstyr hjelper. Og det stemmer sikkert. Musearm, og hvordan det kan unngås, er nye fenomener, som det er vanskelig for forskerne å dokumentere. Dette tar tid, og så langt er man ennå ikke kommet, sier hun og tilføyer:

- Vårt utgangspunkt er todelt: Det beste du kan gjøre er å forebygge; sitte riktig, variere arbeidsstillinger og tilrettelegge måten å jobbe på, slik at du unngår skader.

- Samtidig handler det om å bruke riktig verktøy til den jobben du skal utføre. På samme måte som i industrien så kan det redskapet du velger gjøre en stor forskjell. Det får vi ofte bekreftelser på, fra mennesker som opplever at sterke plager forsvinner når de får riktig verktøy.

Ikke godkjent som yrkessykdom

Musearm kan ikke godkjennes som yrkessykdom etter folketrygdloven. Det er den klare beskjeden Aftenposten får fra Nav.

Etaten viser til at adgangen til slik godkjenning er regulert av en egen forskrift om yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade, ofte kalt listesykdommer. Muskel- og skjelettskader av denne typen er ikke omfattet av forskriften. Derfor kan de ikke godkjennes og komme på listen.

Nav, eller andre deler av forvaltningen, har heller ikke adgang til skjønnsmessig å avgjøre at musearm skal godkjennes som yrkessykdom, helt eller delvis. Den muligheten gjelder bare for skader som følger av vibrasjoner i tunge, typiske mannsyrker, som f.eks. bruk av trykkluftsbor i bygg og anleggssektoren.