Nytt regime for 
tjenestepensjonene

Innskuddsordningene for 940.000 arbeidstagere kan komme til å bestå, men Banklovkommisjonen jobber med forslag som også kan påvirke både nivået og utformingen av disse tjenestepensjonene.

Banklovkommisjonens leder, professor Erling Selvig, har nå varslet at utvalget jobber med nye former for tjenestepensjon som etter alt å dømme vil erstatte både de gamle ytelsesordningene og som også kan bidra til justeringer av de billigere innskuddsordningene.

– Vi skal forsøke å lage en pensjonsordning som er levedyktig fremover, sa Selvig på et seminar i regi av Fafo og Pensjonistforbundet nylig.

LO-krav

Endringene fra Banklovkommisjonen opptar også LO. Nestleder Tor-Arne Solbakken i LO spådde nylig at pensjon kan bli en stor sak i det neste hovedoppgjøret i privat sektor i 2014. Pensjonsordningene må inn i tariffavtalene, mener LO.

Forskningsstiftelsen Fafos daglige leder Jon Hippe sitter selv i arbeidsgruppen som jobber med regelverket i Banklovkommisjonen.

Han sier til Aftenposten at alle bedrifter og arbeidstagere i privat sektor bør se på sine ordninger når reglene for tjenestepensjoner blir endret.

– Det gjelder både hvor mye man sparer, hvordan de nye ordningene blir oppregulert sammenlignet med lønnsveksten og andre viktige mekanismer som bestemmer hvor mye man får i pensjon, sier Hippe.

– Det store spørsmålet for arbeidstagere de senere år har vært om ytelsesordningene – som stort sett har gitt den enkelte to tredjedeler av sluttlønnen etter en opptjening på 30 år – fortsatt skal være under avvikling, mens utviklingen mot innskuddsbaserte ordninger fortsetter. Nå blir spørsmålet om det kommer alternativer på bordet for bedrifter og ansatte som vil ha bedre pensjonsordning enn dagens innskuddsordning, sier Hippe.

– Og hvordan skal det skje?

– Det ligger i kortene at arbeidsgiver og arbeidstager i større grad kan sette sammen pensjonsordningen selv. Valgmulighetene blir flere. Du kan få en skreddersøm. Og du kan få en ordning som gir mer pensjon pr. krone, sier Hippe.

– Hvorfor kan man ikke bare fortsette med ytelsesordningene for de virksomheter og ansatte som ønsker det?

– Arbeidsgiverne oppfatter dem slik at de blir veldig dyre og gir uforutsigbare utgifter for arbeidsgiveren. De regnskapsmessige virkningene svinger dessuten sterkt, og kan få betydning for overskudd og egenkapital. Og ytelsesordningene har en mekanisme som skal gi deg en pensjon på grunnlag av sluttlønnen når du forlater arbeidslivet. Det kolliderer med blant annet opptjeningen i den nye folketrygden, som nå foregår i løpet av alle dine arbeidsår, sier Hippe.

Hippe er forsiktig med å si så mye om hvor gode de nye ordningene kan bli. Nye regler for tjenestepensjonen i privat sektor vil åpne verktøykassen og gi muligheter til å snekre sammen ganske varierende pensjonsordninger, mener han.

Med en pensjonspremie på 8 prosent for inntekter under 7,1 G (over 562.000 kroner brutto i året) og 25 prosent for inntekter mellom 7,1 og 12 G, kan en ny tjenestepensjon bli like god som den vi har vært vant til, mener Fafo-lederen.

Hybridene

Banklovkommisjonens leder Selvig fortalte nylig om de såkalte hybridmodellene for privat tjenestepensjon. Kommisjonen vurderer en såkalt grunnmodell og en standardmodell i den planlagte utredningen (NOU) fra kommisjonen som trolig kommer like før eller like etter sommerferien.

Grunnmodellen ligner adskillig på dagens innskuddsordninger, der arbeidsgiver setter inn et årlig beløp på den ansattes pensjonskonto, men slipper å påta seg fremtidige pensjonsforpliktelser.

Kommisjonen vurderer også forslag om at innskuddsmodellen skal justeres slik at arven etter arbeidstagere som faller fra tidlig, skal brukes til å finansiere andre innskuddsordninger.

Den andre modellen gir rom for ulike pensjonsordninger for bedrifter som ønsker å tilby sine ansatte bedre tjenestepensjon. Her kan bedrifter fortsatt bære hele eller deler av risikoen ved sine ansattes fremtidige pensjoner.

Endringene skal munne ut i en ny lov om foretakspensjon etter behandling i Stortinget, kanskje allerede før stortingsvalget om halvannet år.