-
Likestillingsombud Sunniva Ørstavik
«Ønsker en kontordame…»
Arbeidsgivere snor seg rundt loven for å unngå kandidater de ikke ønsker.
AV: frøydis braathen
Det er ikke lov å diskriminere grupper i stillingsannonser, likevel skjer det stadig vekk, ifølge likestillingsombud Sunniva Ørstavik.
- Jeg skulle ønske jeg kunne si at arbeidsgivere blir bedre og bedre på dette området, men tallene på saker vi behandler er ganske stabile.
- Noen tenker kanskje «er dette så viktig, da»? Ja, for dette er bare toppen av isfjellet, men det mest synlige og symbolske av diskrimineringen som skjer i arbeidslivet. Det er skjebnen til mange mennesker som ikke kommer seg inn i arbeidslivet fordi de har feil navn, har feil kjønn eller er i feil aldersgruppe, sier Ørstavik.
En kunstart å omgå regelverket
Steinar A. Hopland, seniorpartner i Hopland lederrekruttering & rådgivning, skriver i et debattinnlegg i Aftenposten tirsdag at «det å omgå vårt omfangsrike regelverk er blitt en kunstart». Han viser til stillingsannonsene der arbeidsgivere bruker omskrivinger og bilder for implisitt å fortelle potensielle søkere om hvem de virkelig ønsker skal søke.
«Det varierer hvor opplysende annonsene er, men man søker i stadig større grad også med bilder å profilere det individet man ønsker inn», skriver Hopland.
«Kontordame» og «sporty jente»
Mellom 2007 og 2011 har Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet 350 saker som gjaldt stillingsannonser. Mange formuleringer beveger seg i grenseland for det som er lov:
«Det er et ungt miljø på denne avdelingen noe som tilsier at stemningen og tempo er høyt - her må du kunne passe godt inn sammen med de andre», skriver en offentlig virksomhet.
En mindre privat bedrift skriver rett det ut: «Ønsker en kontordame som er god til å kommunisere med folk, har erfaring fra kundebehandling og er positiv».
Selv et bemanningsbyrå, som lever av å rekruttere mennesker, begår den samme feilen i sin stillingsannonse: «For kunde søker vi en sporty jente til ett års vikariat i sportsbutikk»
Kunnskapsløshet
Ørstavik tror mange av bruddene på Likestillings- og diskrimineringsloven i stillingsannonser kommer av kunnskapsløshet.
- Jeg tror mange ikke kjenner reglene godt nok, og samtidig er det nok en del som tar for lett på dem.
Hun er særlig overrasket over at såpass mange store aktører og offentlig sektor bryter loven.
- Konsekvensene av dette er at folk holdes ute av stillingsmarkedet. Og det er bare en av faktorene som stenger grupper ute. Vi vet at søkere med et utenlandsk navn har mindre sjanser til å bli kalt inn til intervju, for eksempel, sier Ørstavik.
Følg Aftenposten Jobb på Facebook
Les også:
Kommentarer
Diskrimineringssaker
Likestillings- og diskrimineringsombudet behandler saker hovedsakelig på basis av henvendelser og tips.
Dersom ombudet konkluderer med at en stillingsannonse er diskriminerende, kan arbeidsgiveren velge å gjøre de nødvendige endringene, eller å klage saken inn for Likestillings og diskrimineringsnemnda.
Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører og for å hindre gjentagelse.
Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegget, og kan gi tvangsmulkt dersom fristen ikke overholdes.
Nemndas vedtak kan bringes inn for domstolene til full prøving av saken.