Pengeinnkrever blir barnehageassistent

Kjartan Gjefsen (32) stiller seg foran 19 forventningsfulle barn i Gårdstunet barnehage, iført rød drakt og 20 lange ballonger i all verdens farger på hodet. Han rekker drøye to meter over bakken og stanger i taket med ballongpryden sin, til barnas begeistring. De minste rekker ham bare til kneet, og høyt der oppe skimter de to blide øyne bak brilleglass.

–Vil du ha et ballongsverd, spør han førstemann.

Gutten nikker, bøyer hodet bakover og ser opp på Kjartan og hendene hans, som tvinner og vrir og presser ballongen sammen til en magisk figur. Så svever 3-åringen glad tilbake til plassen sin med ballongfiguren, og det gnistrer bak Gjefsens brilleglass.

–Det er jo så moro med barn. Å se gleden de opplever når jeg gir dem en ballongfigur. De er så veldig til stede. Det var for å få flere slike opplevelser jeg sa opp jobben og nå søker på førskolelærerutdanningen, forteller Gjefsen, som legger ti år i inkassobyrå bak seg.

Viktige drømmer.

Mange drømmer om å hoppe av karrièren for å gjøre noe helt annet, men ikke alle tør ta steget, sier karrièreveileder Ingrid Husan i Cani Coaching.

–For mange virker drømmen for stor og overveldende. De ser ikke hvordan det kan la seg gjøre, eller har for liten tro på seg selv, sier Husan.

Hun mener det er viktig å ha drømmer om hva du vil gjøre i livet. Da er det lettere å bli bevisst på hva du selv ønsker, og hva som er andres forventninger, ifølge Husan.

–Mange har en mening om hva som er riktig for deg. Er du bevisst på egne verdier og ønsker, er det lettere å ta valg. Men mange har også en sterk kritiker i magen. Det skaper stress, og gjør at terskelen for å gjennomføre ønsker blir høyere, sier Husan.

Butikksuksess.

Hanne Klerck Nilssen (32) trosset velmente, men kritiske råd fra venner og familie og sa i fjor opp jobben som markedsfører i Kodak Minolta. Hun fikk med seg kollega Stine Andersen og startet butikken «Detaljer» i Grønlands basar i september.

«Det er vel ikke så lurt», sa familien. «Tør du virkelig det», spurte venner. Syv måneder senere har de åpnet butikk nummer to på Sagene. Til tross for finanskrise og nedgangstider, går det overraskende bra, forteller Klerck Nilssen.

–Jeg kom til et punkt i karrièren der jeg stilte meg selv spørsmålet om det var dette jeg ville gjøre resten av livet. Så var det mange tilfeldigheter som gjorde at jeg bestemte meg for å si opp jobben. Jeg så plutselig at denne butikken var til salgs, og jeg kjente henne som drev den forrige butikken litt fra før, sier Klerck Nilssen.

Levebrød.

Hun er utdannet siviløkonom, men har alltid drømt om å ha sin egen butikk.

–Jeg har alltid villet drive butikk. En stund tenkte jeg på bokhandel med café. Det er litt tilfeldig at det ble gave- og interiørbutikk, men jeg synes dette er veldig gøy, forteller hun, og legger til at de nok var litt «lykkelig naive» da hun og kollegaen sa opp jobben for å starte butikk.

–Men vi er fornuftige, og har hele tiden vært bestemt på at vi må drive økonomisk. Vi ønsker å utvide, og vi må kunne leve av dette, sier Klerck Nilssen.

Foreløpig går det over all forventning, og de to butikkinnehaverne har ansatt fem personer på deltid som jobber i butikken i helger og på kveldstid.

Ikke for kritisk.

Ingrid Husan anbefaler deg som fantaserer om en annen levevei, å skaffe deg en sparringpartner – som du vet ikke er for kritisk.

–Vent med å fortelle om ideen til dem som får frem kritikeren i deg, anbefaler Husan.

–Tenk på hvem som kan skille mellom sine egne ønsker og andres, og som har evnen til å motivere deg og få deg til å tenke ut fra ulike perspektiver. En person som er løsningsorientert og handlingsrettet, sier hun.

Heller glade barn.

Gjefsens ballongfigurer danser rundt i rommet sammen med barna, og oppdraget er fullført. 31. januar sa han opp jobben sin som saksbehandler i inkassobyrået, og har bare noen uker igjen. Han takker ballongene for at livet hans fra nå av skal handle om barn og ikke inkassosaker.

–Jeg vil bare ikke bli gammel og se tilbake på en stor bunke med papirer. Heller glade barn enn sure voksne, for å si det sånn.

–Men barn er ikke alltid like blide de heller?

–Nei, men jeg vet hvordan jeg skal få dem på gli, sier Gjefsen og smiler.

Ballonggeskjeften hans, «Happycowballoons», ble startet opp da Playstation-spillet i kollektivet der han bodde for ti år siden, gikk i stykker. Gjefsen og kameratene bestemte seg for å prøve seg på gaten med ballongfigurer.

–Jeg lærte meg å lage ballongfigurer selv. Vi var fattige studenter, og responsen var overraskende god, forteller Gjefsen, som ikke har egne barn selv.

–Men det aller beste med hele ballongprosjektet var at jeg oppdaget hvor gøy det er med barn, sier han.