Organisasjonen Norsk industri la frem sin årlige vurdering av tilstanden og 2012-utsiktene for industrien i går. Der kom det klart frem at oljebransjen støvsuger markedet i Norge og resten av verden for ingeniører. - Det er et skrikende behov etter flere tusen ansatte, allerede i år. Men de får ikke tak i de tusener de trenger. Dermed bygger de seg opp med ingeniørkapasitet i andre land. Så vil man hente inn det man får til av arbeidskraft til Norge, og nøye seg med de man har og satse på skolering av disse, sa Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.

Regjeringen tar ikke på seg skyld for ingeniørmangelen

Til tross for at antallet utdannede ingeniører har stått på stedet hvil, mener regjeringen at den ikke kan lastes.

AV: børge sved

Til tross for at alle har snakket om at realfagene henger etter i flere år, utdannes det ikke flere ingeniører nå, enn det gjorde i 2005.

Det viser tall hentet fra Databasen for høyere utdanning (DBH), som Kunnskapsdepartementet benytter seg av.

Mens det i 2005 ble utdannet 3612 kandidater innen ingeniørfag (treårig), sivilingeniørfag (femårig) og mastergrad i teknologi (femårig), var det tilsvarende tallet i 2010 på 3572 ferdigutdannete.

Dette er en nedgang på 40 kandidater, skriver adressa.no.

Vi må motivere ungdommen til å velge realfag, vi kan ikke tvinge dem.

Aftenposten skrev i går om Norsk Industris prognoser for 2012. Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri sa følgende:

- Det er et skrikende behov etter flere tusen ansatte, allerede i år. Men de får ikke tak i de tusener de trenger. Dermed bygger de seg opp med ingeniørkapasitet i andre land. Så vil man hente inn det man får til av arbeidskraft til Norge, og nøye seg med de man har og satse på skolering av disse.

Forsvarer tiltakene

Den rødgrønne regjeringen har sittet ved makten siden 2005. På tross for at den ikke har greid å øke antallet ferdigutdannede ingeniører i denne perioden, nekter statsråden å kritisere tiltakene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland vil nemlig ikke ha på seg at regjeringen har vært passiv i kampen for å rekruttere flere ungdommer til å utdanne seg innen realfagene.

- Det har ikke stått på virkemidler. Vi har øremerket penger til en rekke tiltak. Det har ført til at søkingen på høyere utdanning innen realfagene har økt noe, men dette tar tid, sier Aasland til adressa.no.

Hun legger til at det er like viktig å hindre det høye frafallet blant studentene som begynner på høyere utdanninger innen realfag.

På stedet hvil

Akkurat hvordan utviklingen har vært, kommer imidlertid litt an på hvem som teller.

De vasser i jobbtilbud

Åtte av ti ingeniørstudenter sikret seg jobb før de var ferdig med studiene.

Tall SSB har hentet ut for Adresseavisen, viser at økningen i samme periode er på 483 kandidater. I årene frem til og med 2009 har økningen imidlertid vært marginal.

Tar man utgangspunkt i gjennomsnittet for disse to, kan man konkludere med at utviklingen av antall ferdigutdannede kandidater innen ingeniørfagene, inkludert de femårige utdanningene, mer eller mindre har stått på stedet hvil.

Tror på svak økning

Kunnskapsdepartementet legger vekt på at søkingen til ingeniørfagene har opplevd en svak økning de siste to årene, noe som vil gi positive utslag på sikt.

Når tallene for 2011 er talt opp, regner departementet med at vi vil få et toppår i antall utdannede ingeniører. I det foreløpige toppåret, 2001, ble det utdannet 1966 kandidater på den treårige ingeniørutdanningen.

For 2011 er prognosene rundt 2000 utdannede kandidater. Det er rundt førti flere enn for ti år siden.

Vil ikke styre ungdommene

I går uttalte Fremskrittspartiets Tord Lien til Adresseavisen at han mener at veldig mange feilutdannes i Norge og at det i for stor grad opprettes studieplasser etter hva ungdommen selv vil studere, fremfor hvor det er behov for dem. Dette er Aasland uenig i.

Professor: Ettegi studiegjeld for realistene

Professor i sosiologi, Ivar Frønes, mener at de som tar utdanninger hvor Norge mangler kompetanse, bør få slettet sin studiegjeld.

- Det er grovt å si at vi utdanner feil. Jeg er helt enig i at vi trenger mange ingeniører og flere innen realfag. Men vi trenger også lærere, sykepleiere, leger og jurister. Jeg vil ikke karakterisere det som feil valg, sier Aasland.

- Men er det ikke logisk at studieplassene i større grad rettes inn mot yrkene hvor det er jobb å få?

- Det er ingenting som tyder på at de ulike studiene ikke gir folk jobb. Vi må motivere ungdommen til å velge realfag, vi kan ikke tvinge dem.

Lover flere studieplasser

Lien mener også det er plass til å opprette 650 nye studieplasser innen realfagene over revidert nasjonalbudsjett. Aasland peker på at antall studieplasser allerede har blitt hevet.

- I løpet av 2009 og 2011 er det opprettet henholdsvis 575 og 260 nye studieplasser. Det betyr at det i 2016 vil være opprettet 2675 nye studieplasser. Fremover vil jeg jobbe for å få enda flere, sier Aasland.

Hun vil imidlertid ikke love at det blir opprettet flere studieplasser over dette års reviderte nasjonalbudsjett.

- Yrkene ikke er attraktive nok

Aasland nekter å dele ut skyld for hvorfor man ikke har nådd målsettingene om å bedre realfagskompetansen og rekrutteringen til realfagene og ingeniøryrkene. Hun gir følgende forklaring på hvorfor det ikke har blitt utdannet markant flere innen realfagene i perioden.

- Jeg tror ikke det har stått på virkemidlene og det er nok et sammensatt svar. Men noe av bakgrunnen er at dette er en konjunkturutsatt bransje, hvor det gjøres oppsigelser i dårlige tider. Utviklingen og behovet vises derfor ikke like tydelig som i de mer stabilt voksende yrkene. Disse svingningene kan nok ha hatt noe å si for attraktiviteten til yrkene. Men på utdanningssiden har vi holdt trykket og tilbudet oppe, hevder Aasland.