Røyking like dyrt som sykelønn

18 milliarder kroner. Det er prislappen på norske arbeidstageres røykevaner – for arbeidsgiverne.

Tallet er basert på beregninger fra det svenske Folkhälsoinstitutet. De har laget en rapport der det går frem at ekstrakostnadene ved å ha en enkelt medarbeider som røyker løper opp i 45000 svenske kroner årlig. Kostnadene består dels av produktivitetstap knyttet til pauser, dels av kostnader forbundet med dårligere helse.

Omregnet til norske forhold (se regnestykke/faktaramme) blir røykekostnadene for arbeidslivet, i løpet av ett år, i samme størrelsesorden som det norske bedrifter i fjor betalte sine ansatte i sykelønn; 18 milliarder kroner. Og hvis vi sammenligner med trygdebudsjettet, så er røykekostnadene en snau milliard høyere enn den summen Nav utbetalte i sykepenger til alle landets arbeidstagere i første halvår 2009: 17, 2 milliarder kroner.

– Enorme kostnader

–Dette viser at røyking har enorme kostnader, både for arbeidslivet og for samfunnet generelt. Og de summene som her kommer frem bidrar helt klart til å legitimere røykeforbud og andre restriksjoner i forhold til den enkelte arbeidstager.

Det sier forskningsleder Karl Erik Lund ved den statlige rusforskningsstiftelsen Sirus. Han kan ikke gå god for de svenske tallene i detalj, men ser heller ingen grunn til å avvise dem. Og ettersom tilsvarende beregninger ikke er gjort i Norge, synes han det er interessant å få et mer håndfast grunnlag å vurdere totalkostnadene ved røyking ut fra.

Stort potensial

– På denne måten blir det også tydeligere for dem som skal fatte beslutninger hvor stort potensialet er for å få noe igjen for de investeringene man gjør, sier han.

Lund advarer generelt mot tendensen til å sette en prislapp på hvilke kostnader som er forbundet med ulike sykdommer og lidelser, som for eksempel fedme, fordi det kan virke stigmatiserende og være en stor personlig belastning for dem som rammes. Samtidig peker han på at røyking må kunne karakteriseres som en selvpåført lidelse, og dermed kommer i en annen klasse enn mer uforskyldte lyter.

Sparer liv

I Sverige har forbudet mot røyking på serveringssteder, ifølge saksbehandler Cecilia Birgersson ved Statens folkhälsoinstitut, også bidratt til at antall dødsfall som følge av passiv røyking er blitt mer enn halvert; fra 550 i 2004 til ca. 200 i fjor.

I Norge finnes det ikke tilsvarende beregninger av redusert dødelighet, noe Karl Erik Lund beklager. Men en evaluering fra HEMIL-senteret, på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, viser en klar nedgang, både i generelle helseplager og luftveisplager blant ansatte i bransjen etter innføringen av røykfrie serveringssteder.

Restriksjoner

Samtidig griper røykeforbud i arbeidstiden om seg i offentlig sektor, både i Norge og Sverige. I Norge har en håndfull kommuner nå innført restriksjoner eller forbud mot røyking for sine ansatte. I Sverige har 19 av 21 landsting (fylkesting) innført forbud. Fire av landstingene har sogar forbudt å bruke snus.

Men ansatte i sosialsektoren er ikke garantert et røykfritt arbeidsmiljø av den grunn. Nylig slo den svenske kammarretten fast at beboere i et kommunalt støttet bofellesskap i Eskilstuna må få lov å røyke i sine hjem, også når det er offentlig ansatte til stede. Retten mener at borgernes rett til å røyke i egen bolig må veie tyngre enn de ansattes rett til et røykfritt arbeidsmiljø.