Satser nesten bare på billige studier

Dette viser en gjennomgang av nye studieplasser finansiert av Regjeringen siden 2007, melder Universitas.

- Det aller dyreste er å utdanne folk til arbeidsledighet, sier Paul Chaffey, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Abelia til studentavisen.

Chaffay forteller at det er for mange som tar utdannelse i de billige fagene, som humanistiske og samfunnsviteskapelige fag, i forhold til behovet i arbeidsmarkedet.

Behovsprøvd?

- Å opprette ti nye studieplasser på historie, der det allerede er 250 studenter, koster nesten ingenting sammenlignet med å sende flere studenter inn i et laboratorium, sier stortingsrepresentant for Frp, Tord Lien, til avisen.

Han mener Kunnskapsdepartementet satser på de billigere studiene fordi de er enkle å opprette og derfor gir inntrykk av å møte den økende etterspørselen, skriver Aftenbladet.

- Kunnskapsdepartementet finansierer den type studieplasser det er mest sannsynlig at studiestedene selv ville komme til å opprette. Dermed stimulerer en ikke til oppretting av studieplasser innen for eksempel teknologifag. Dette er grunnen til at vi mangler arbeidskraft, samtidig som mange ikke kommer ut i jobb som er relevant for utdanningen, sier stortingsrepresentanten til Universitas.

Han understreker at vi også trenger de humanistiske fagene, men at Kunnskapsdepartementet må tilpasse oppretningen av nye studieplasser etter hva arbeidsmarkedet trenger.

Er du enig med Chaffey? Si din mening i kommentarfeltet, eller på vår facebookside!

- Prioriteringene er rett

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, mener departementet prioriterer rett.

- De fleste som tar høyere utdanning i Norge i dag får en relevant jobb. Prioriteringene gjenspeiler behovet i samfunnet. En rapport fra 2010 spesifiserer at det vil være behov for lærerutdanninger, utdanninger innen matematikk, naturfag og teknologi, diverse helseutdanninger og økonomi-, administrasjons- og jusutdanninger, sier han til studentavisen.

Lekve mener staten og utdanningsinstitusjonene følger med på utdanningsbølgen, men sier at Kunnskapsdepartementet kun har begrenset kontroll over hvilke studieplasser som opprettes.

- Rundt halvparten av nye studieplasser er finansiert av staten. I tillegg har universitetene og høyskolene gjort en kjempejobb med resten. Av de plassene KD finansierer er halvparten merket til spesielle formål, mens den andre halvparten er strategiske plasser som institusjonene selv bestemmer hvordan de vil bruke. Det har ikke Kunnskapsdepartementet kontroll med, sier han.