Høyere utdannelse er ikke noe trylleformular for likelønn mellom kvinner og menn. Tvert imot viser det seg at jo lenger en kvinne har gått på høyskole eller universitet, jo dårligere får hun betalt, sammenlignet med menn med tilsvarende skolegang.

Minst forskjell blant lavt utdannede

Dette går frem av ferske tall over lønnsutviklingen blant norske arbeidstagere fra 1999 til og med 2008, lagt frem av det offentlige organet Teknisk Beregningsutvalg.

Samtidig viser disse tallene at det er blant kvinner som kun har utdannelse på grunnskolenivå at vi finner de minste lønnsforskjellene. Faktisk tjener både kvinnelige anleggsarbeidere og lærere i denne gruppen mer enn sine mannlige kolleger, selv om forskjellene ikke er veldig store i kvinnenes favør.

Tjener en kvart million mer

Størst lønnsforskjell er det for ansatte med universitets-eller høyskoleutdanning til og med fire år, skriver utvalget i sin siste rapport.

Når tallene deles opp i ulike næringer, er det én sektor som skiller seg spesielt negativt ut: Finans, som består av ansatte i bank, forsikring og ulike finanstjenester.

Her, blant de best lønnede av alle landets arbeidstagere, tjener en kvinne med opptil fire års høyere utdannelse kun to tredjedeler av hva en mann med tilsvarende skolegang håver inn. I kroner og øre betyr det at kvinnen har en gjennomsnittlig årslønn på 511.300 kroner, mens mannen tjener over en kvart million mer; 768.400 kroner.

Verre og verre

Lite tyder på at disse forskjellene vil forsvinne med det første. Faktisk var lønnsgapet mellom kvinner og menn i denne gruppen langt mindre for 10 år siden.

Verst har det gått blant finansfolk med mer enn fire års akademisk utdannelse. Her har forskjellen mellom kvinner og menns lønnsnivå vokst med vel 12 prosent de siste 10 årene, i kvinnenes disfavør.

Heller ikke i en sektor som gjerne gir inntrykk av å være i forkant på likestilling; staten, er alt fryd og gammen. Det viser seg at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn holder seg stabile, i underkant av ti prosent.

Skolen best i klassen

Minst lønnsdiskriminering er det i skoleverket. Men selv her, hvor kvinnene utgjør et markant flertall, trekker mennene det lengste lønnsstrået, med unntak av gruppen som kun har grunnskoleutdannelse.

Et halmstrå av håp gir beregningene når de brytes ned på aldersgrupper: Forskjellene blir mindre, i prosent, jo yngre kvinnene er. Men det er et skår i gleden også her; selv ikke blant yngre kvinner er lønnsforskjellene blitt mindre, sammenlignet med menn på samme alder, de siste 10 årene. Snarere tvert imot.

FOTO: Bjørge Stein J

- Velger dårlig betalte yrker

BI-rektor Tom Colbjørnsen var et av medlemmene i Likelønnskommisjonen. Han er ikke spesielt overrasket over at kvinner får mindre igjen for utdanning enn menn, og mener dette gjenspeiler lønnsforskjellene i yrker, og det at kvinner velger yrker som er dårligere betalt.

–For eksempel er det treårig utdannelse både for sykepleiere og ingeniører. Men mange flere kvinner velger sykepleieryrket, som er dårligere lønnet, sier Colbjørnsen.

Han mener også at lønnsforskjellene i finans- og advokatbransjen, skyldes at færre kvinner tar på seg lederoppgaver.

–Menn er mer ensporede, og legger mye mer tid ned i jobben. Kvinner prioriterer kanskje andre ting enn jobben, for eksempel å gå på utstilling eller å være sammen med venninner, sier Colbjørnsen.

FOTO: Bjørke, Magnus Knutsen

- Mye gjenstår

Likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier at Regjeringen er fullt klar over at mye gjenstår på dette området, og det var en av årsakene til at de satte ned Likelønnskommisjonen. Hun peker også på at i løpet av den tiden de har sittet i regjering, så er pappapermisjonen blitt doblet, og den skal økes ytterligere til fjorten uker.

–Oppfølging av likelønnstiltakene, foreslått av Likelønnskommisjonen, vil vi diskutere med partene før neste hovedoppgjør, sier Huitfeldt.

FOTO: Privat

- Klar likelønnsprofil

Også LO-sekretær Tor-Arne Solbakken mener det er etter at man har fått barn at lønnsforskjellene oppstår.

–Det er vanskelig å minske forskjellene som går på det strukturelle. Men vi gjør det vi kan, blant annet ved å ha en klar likelønnsprofil på oppgjørene, sier Solbakken.

FOTO: Storfjell Ingar

Sett inn tiltak på hjemmefronten

Det er den dagen kvinner får barn at menn raser forbi på lønns- og karrièrestigen, mener Gunn Karin Gjul (Ap), og derfor er det på hjemmefronten at tiltakene må settes inn.

Hun mener det må gjøre noe med fødselspermisjonsordningen, og ikke minst gjøre det mer sosialt akseptert for menn å være hjemme med barn.

–Det er hovedsakelig på grunn av at kvinner må ta en større del av omsorgsbiten, at vi har færre kvinner i lederstillinger både i offentlig og privat sektor. Og dette er en av grunnene til at kvinner tjener mindre, sier Gjul.

FOTO: Falch, Knut

- Tiden renner ut for Regjeringen

Leder i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, May Helen Molvær Grimstad (KrF) mener det viktigste er likelønn. Det er som oftest kvinnene som blir hjemme lengst med barn, fordi de har lavere inntekt enn partneren.

–Og kvinner som har vært lenge hjemme, kommer i en del tilfeller dårligere ut i lønnsforhandlinger. Dermed får man en ond spiral, sier Grimstad.

KrF ønsker en hardere kamp for likelønn, og har fremmet forslag om konkrete tiltak for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor.

–Men Regjeringen har ikke kommet med ett eneste tiltak de siste fire årene, og nå er tiden i ferd med å renne ut for dem, sierhun.