Slappere holdninger gir mer sykefravær

Hva kan det skyldes at nordmenn som brekker et ben eller forstuer en fot har mellom 15 og 20 prosent lengre sykemelding i dag enn for 15 år siden, når utviklingen av nye behandlingsmetoder tilsier at lengden på sykemeldingen burde gå motsatt vei?

Dette omstridte spørsmålet, og effekten av lengre sykemeldinger på det totale sykefraværet, blir tatt opp av forskerne Harald Dale-Olsen og Simen Markussen, i en artikkel i siste utgave av Universitetsforlagets tidsskrift Søkelys på arbeidslivet.

Samtidig tar de opp det brennbare spørsmålet om hva som ligger bak økningen, både i sykemeldinger og i sykefravær mer generelt.

Begge parter

Måten de to forskerne har jobbet på, er utradisjonell, sammenlignet med andre studier:

– Det er mange ulike forklaringer på hvorfor fraværet øker, fra teorier om et mer brutalt arbeidsliv til at høyere sysselsettingsgrad også gir mer fravær. Vi har konsentrert oss om noe mer nøytralt og kontrollbart: Diagnoser for benbrudd, forstuelser og vridninger, og sett på hva som har skjedd med lengden på sykemeldingene ved slike skader, sier Markussen. Han vedgår at her fikk forskerne seg en overraskelse:

Når de sammenligner med situasjonen i 1995, er antallet skader omtrent det samme nå som da. Men lengden på sykemeldingene har utviklet seg annerledes: Den har steget med 20 prosent. Det betyr for eksempel at mens en mannlig arbeidstager i gjennomsnitt var borte fra jobben i 63 dager på grunn av benbrudd i 1995, var han borte vel 77 dager i 2005: Og økningen kan ikke forklares med at arbeidstagerne er eldre enn før, eller med temperaturendringer som har ført til mer hålke og risiko for benbrudd.

Feil vei

– Sett i lys av den medisinske utviklingen, burde lengden på sykemeldingene gå ned, ikke opp. Når resultatet allikevel er motsatt, finner ikke vi noen annen forklaring enn at det må ha skjedd en holdningsendring. Og her snakker vi trolig om begge parter i arbeidslivet, i tillegg til legene som skriver ut sykemeldingene, påpeker Markussen. Han påpeker at dette ikke lar seg bevise, ut fra de resultatene han og kollegaen er kommet frem til alene. For holdninger er ikke objektive størrelser som kan måles og veies. Samtidig mener de to forskerne at deres resultater vanskelig kan forklares på annen måte.

Begge parter

– Vi ser en klar tendens til at lengden på sykefraværene øker fra begynnelsen av 90-tallet frem til i dag. Her ligger mye av forklaringen på veksten i det totale sykefraværet. Og det kan like gjerne skyldes holdningsendringer blant arbeidsgiverne, som har lit eller ingen ting å tape på dette med dagens trygdesystem, som hos arbeidstagerne, understreker Markussen.

– Hvilken vei ser du selv ut av uføret?

– Nå uttaler jeg meg mer som samfunnsaktør enn som samfunnsforsker, sier Markussen og fortsetter: –Debatten om sykefravær er ofte preget av at man diskuterer forhold det går an å gjøre lite eller ingenting med. Det gjelder alt fra at vi må ta oss sammen til at sjefene må bli bedre. Men hvis det er slik at holdningene, både til det å være sykmeldt med full lønn, og til andre velferdsgoder har endret seg, må det sterkere lut til. Da må man gjøre noe med ordningene selv.

Og da kommer man ikke utenom at både arbeidsgiver og arbeidstager selv må betale mer av regningen ved sykefravær.