Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Entusiasmen er stor hos dette firkløveret som diskuterer med underviseren, Qi Wang. Studentene er Hanna Skadberg, Ole Martin Sandberg, Jo Flottorp Ness og Per Henrik Sælen Pedersen. Alle fra Oslo-området.

    FOTO: DAN PETTER NEEGAARD

Språksinken Norge

Norske bedrifter taper millioner på grunn av for dårlige språkkunnskaper.

Les også:

Derfor kan du bli en vinner om du blir god i språk.

- Språkkunnskaper er utrolig viktig. Og dreier det seg om en stor bedrift, tar de gjerne inn folk som er dyktige i språk og gir dem en bedriftsintern opplæring. For kjenner du et folks språk, kjenner du også kulturen og kan kommunisere på en helt annen måte, sier Ingvald Sivertsen, leder ved Institutt for moderne fremmedspråk på NTNU i Trondheim.

Feil skolepolitikk



Sivertsen er bekymret over den utviklingen han ser i Norge, og mener vi fører en politikk som er i utakt med store deler av Europa. I EU er målet at elevene skal ha opplæring i minst to fremmedspråk. Hos oss kan elever gå gjennom grunnskolen med kun ett, noe som gjenspeiler seg i sviktende oppslutning om språkfagene på universitetene.

- Mens situasjonen er kritisk for engelsk, har tysk og fransk gått i retning av katastrofen, sier han.

«Språksinken Norge»



Aud Marit Simensen, professor emeritus i engelsk didaktikk ved Universitetet i Oslo, mener Norge er den rene språksinke og sier at norske bedrifter har tapt store kontrakter på grunn av manglende språkferdigheter – selv i engelsk.

- Vi nordmenn tror vi kan engelsk. Men kunnskapene våre er svært overfladiske. I motsetning til i «gamle dager» har vi mange ord for det dagligdagse. Men vi mangler ordene for å uttrykke helt presist hva vi mener, sier hun.

Tapte kontrakter



Glenn Ole Hellekjær har doktorgrad i engelsk og arbeider ved Universitetet i Oslo. I 2007 undersøkte han språkferdighetene i 664 bedrifter. På grunn av sviktende engelskkunnskaper hadde

Svært få av de ansatte i bedriftene, særlig innen tekniske og økonomiske fag, har hatt annen språkundervisning enn den de fikk på videregående.

Sviktende oppslutning



En rekke språkfag sliter med sviktende oppslutning og halvtomme auditorier. På Institutt for moderne fremmedspråk på NTNU i Trondheim har de gått aktivt ut for å gjøre noe med dette.

- Vi har satt i gang en kampanje med T-skjorter, reklamesnutter, plakater på bussene og besøk på skoler, forteller programrådsleder for Europastudiene Lise Rye.

«It’s not only only» er det spøkefulle mottoet for kampanjen der målet er å få opp interessen for språk. Ikke for å tilfredsstille bekymrete filologer, men for å vise at her er det mange jobbmuligheter, særlig innen næringslivet.

Har du spørsmål om utdanning og karrièrevalg? Ta kontakt med våre jobbeksperter.

Ledige Stillinger

Siste fra seksjon

Engelsk er det uten sammenligning mest populære språkstudiet. Dette viser opptakstall fra de ulike universitetene i Norge. Etter en nedadgående kurve har tallet på engelskstudenter igjen begynt å stige. Mengden franskstudenter er temmelig stabilt, spansk varierer fra år til år, mens tysk har gått ned og ligger fremdeles på et lavt nivå. Etter de tallene Studmag har kommet fram til, i godt samarbeid med koordinator Gerard Doetjes på Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, ser opptakstallene for de fire største språkene på ulike nivåer på universitetene slik ut for høsten 2009: Engelsk: 530 Fransk: 100 Spansk: 90 Tysk: 90 Det har vært noe vanskelig å få et eksakt tall på nye kinesiskstudenter høsten 2009. Trolig ligger det totalt på vel 100 fordelt på tre læresteder. Ulike registreringsmåter gjør tallene noe usikre. Det undervises i rundt 40 språk på universitetsnivå i Norge.

Relaterte bilder

Språk er nøkkelen til internasjonal suksess. FOTO: ILLUSTRASJONSSCANPIX

Profilerte selskaper

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

 
 
 
 

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger