Studentorganisasjoner krever boikott av studentregister

Motstanden mot å utlevere adresselister over studenter vokser. Nå tar både Norsk Studentorganisasjon (NSO), som organiserer 200 000 studenter, og teknologorganisasjonen Tekna, inkludert organisasjonens studentutvalg, sterkt til orde for at denne praksisen stoppes.

Om nødvendig må loven endres, for å beskytte personvernet til studentene, krever de.

Les også

Bygger opp database med alle landets studenter

Datatilsynet: - Svært problematisk.

Det er karakteristikken fra lederen av Teknas studentutvalg, Sigurd Vildåsen, som har 20 000 teknologistudenter i ryggen.

- Ført bak lyset

Han sikter til Kunnskapsdepartementets beslutning om å pålegge NTNU i Trondheim å utlevere sitt register over uteksaminerte studenter til firmaet Rekruttering AS, som Aftenposten tidligere har omtalt (se faktaboks).

- Ingen studenter hadde forestilt seg at personopplysningene de har avgitt til NTNU ville bli bruk til noe annet enn administrasjon. Nå føler vi oss ført bak lyset, med tanke på at vi risikerer å få våre egne personopplysninger misbrukt, av eksterne aktører som ingen har kontroll over. Og vil oppfordre Universitetet i Oslo, som nå vurderer et lignende krav om utlevering, fra firmaet Rekruttering AS, om å si nei, sier Vildåsen.

Han mener også at all usikkerheten om hva som kan skje med dataregistrene bør føre til en lovendring, slik at personopplysningene bare kan brukes til det de er ment for; administrasjon av studentene ved det enkelte lærested.

Og han får medhold, både av sin egen moderorganisasjon Tekna, som organiserer 58 000 teknologer på masternivå, og av den landsomfattende studentorganisasjonen NSO:

Konsekvensene vokser

- Konsekvensene av Kunnskapsdepartementets beslutning for vårt personvern ser ut til å bli større og større, både på det praktiske og det prinsipielle plan, sier NSO-leder Kim O. Kantardjiev og fortsetter:

- Her dreier det seg om store mengder personopplysninger som går langt tilbake i tid, og som kan være svært sensitiv for personer som for eksempel har hemmelig adresse eller arbeider i utsatte stillinger. Det stilles heller ikke noen krav, hverken til hvem man utleverer dataene til, eller til måten de blir oppbevart eller håndtert på. Dermed frykter at vi at dette kan bli brukt av aktører som ikke har gode intensjoner 

Vil reservere seg

I tillegg til å oppfordre universitet i Oslo andre læresteder om å boikotte utlevering av adresselister, vurderer Kantardjiev å henstille landets studenter om å bruke retten til å reservere seg mot å stå oppført i en database:

- Et slikt tiltak kan få stor oppslutning blant studentene og føre til så mye merarbeid for dem som vil utnytte våre adresselister at de kanskje vegrer seg, sier han.

Høyres stortingsrepresentant Michael Tetzschner mener det er feil å bruke Offentlighetsloven på den som i dette tilfellet.

FOTO: Scanpix

Tetzschner: Gal lovbruk

- Jeg ser ingen grunn til at Universitetet i Oslo skal utlevere sitt register over uteksaminerte studenter, hverken til rekrutteringsfirmaer eller noen som helst andre. 

Slik reagerer stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H), på denne saken.

- Jeg stiller meg tvilende til at det er riktig å bruke Offentlighetsloven i dette tilfellet. Her er det Personopplysningsloven som skal sette grensene for innsynsretten i folks personlige opplysninger, sier han og tilføyer:

- Hvis det skulle råde uklarhet om dette så må eventuelt loven endres.

Bryter EU-regler

Juristen Tetzschner, som har engasjert seg sterkt i personvernsaker og er saksordfører for Datatilsynet i Stortingets justiskomité, mener at utleveringen ikke bare strider mot norsk personvernlovgivning.

Den bryter ifølge ham også med EUS regelverk på feltet.

- Poenget er at opplysninger som er samlet inn til et bestemt formål, i dette tilfellet å administrere norske studenter, i prinsippet ikke skal kunne brukes til noe annet. I så fall må det foreligge sterke og klare grunner for unntak. Og det foreligger ikke i dette tilfellet, sier han.