Underjordisk arbeid for fellesskapet

Se bildeserien øverst i artikkelen.

Takbelysningen er dunkel. Det drypper fra taket. Temperaturen er den samme hele året. Kjølig, behagelig. Det lukter fjell, asfalt, maskinolje og støv.

Inni fjellet, og under bakken jobber de året rundt.

Under jorden

Tunnelarbeiderne i Eidsvolltunnelen synes ikke lenger det er noe spesielt med å jobbe langt under jorden, men de innrømmer at det ikke frister å jobbe under jorden når det er sol og 20 grader ute.

- Mitt første år som tunnelarbeider så jobbet jeg så mye at jeg aldri så solen. Sånt blir man litt rar av. Det går ikke i lengden, sier Patrik Tjärnström.

I dag jobber han med å feste veggene i den nye tunnelen. Med et trykkluftsbor fester han betongen til de nysprengte fjellveggene.

- Det beste med jobben er å jobbe ute selv om man er inne. Klimaet her inne er det samme året rundt. Før jeg ble tunnelarbeider jobbet jeg ute som sveiser i flere år. Det var helt grusomt når det var veldig kaldt eller veldig varmt. Det var en deilig forandring å begynne å jobbe i tunnel, sier Tjärnström.

- Men luftkvaliteten kan være varierende. Det er kanskje den største utfordringen i jobben, legger han til.

Lite familievennlig

Det måtte 250 sprengninger til for å lage det 1,2 kilometer lange tunnelløpet.

- Det er sprengningen som utgjør den største risikoen i tunnelarbeidet. Dernest er det mest utfordrende når vi skal montere platene i taket. Alle har også et ansvar for å passe på sin egen sikkerhet. Vi bruker store maskiner og det er liten plass i tunnelene, man kan ikke komme seg unna i alle retninger, sier tunnelformann Kåre Tvedt.

Tvedt mener det mest positive med tunneljobbingen er samholdet i gruppen som jobber sammen.

- Men det er ikke familievennlig å jobbe på denne måten. Vi jobber 12 dager i strekk og er deretter hjemme i 16 dager. De fleste av oss er single. Det er en livsstil, sier Tvedt.