–Hvordan føles det å representere verstingen i norsk arbeidsliv, når det gjelder kjønnsdiskriminerende lønnsforhold, leder Jorunn Berland i Finansforbundet?
–Jeg er skuffet og overrasket over at det står så ille til. Dette er en situasjon vi hverken ønsker eller kan akseptere. Her må vi brette opp ermene og gjøre noe konkret for å snu utviklingen
–Hva kan og vil dere gjøre?
–Vi har allerede satt i gang et opplæringsprosjekt, Futura, for å gi kvinner en bedre plattform for å bli synlige og søke lederstillinger. Men det er tydeligvis ikke nok. Derfor må vi jobbe videre med andre tiltak.
- Det handler ikke minst om å gjøre lederne i vår bransje mer oppmerksomme på kvinnelige kandidater og deres kompetanse, når det skal ansettes personer i høyere stillinger.
–Du peker på at de største utslagene i menns favør er kommet i år med høye bonusutbetalinger. Samtidig antyder du at en del av forklaringen ligger i stillingsstrukturen, altså at menn har bedre betalte jobber enn kvinner.
- Hvem er det som har skapt en slik struktur og slike belønningssystemer?
–Det er det jo mennene som har gjort.
–Tyder ikke det på at man må bruke skarpere lut, for eksempel når det gjelder selve systemet med høye bonuser, for å snu utviklingen?
–Det har vi som fagforening ikke mandat til å gjøre noe med. Vi deltar i de sentrale lønnsforhandlingene og har fått igjennom flere oppgjør med en klar likestillingsprofil.
- Men det er i de lokale forhandlingene, på den enkelte arbeidsplass, at det fastsettes bonuser. Der er vi ikke inne i bildet.
–Hva med å gi egne kvinnetillegg i de sentrale oppgjørene?
–Svenskene har gjort det, med dårlig resultat. Det viste seg nemlig at kvinnene da kom dårligere ut i de lokale oppgjørene. Dermed forsvant hele den sentrale gevinsten.
–Føler du deg maktesløs?
–Jeg legger ikke skjul på at vi synes dette er nedslående nyheter, men samtidig er det viktig å finne en medisin som virker. Det må vi bruke mye tid og krefter på fremover.
Nedslående, synes Jorunn Berland, leder i Finansforbundet.
