Skolen blir ikke flerkulturell før lærere og skoleledere slutter å se på minoritetselever som et problem. Virkelig flerkulturell blir den først når personalet ser på det språklige og kulturelle mangfoldet som det normale, som en naturlig del av fellesskapet.
Går ikke over. - Mange lærere og skoleledere oppfatter de minoritetsspråklige elevene som et innslag på skolen, nærmest som en unntakstilstand, noe forbigående. Normaltilstanden er for enkelte fremdeles en enhetlig gruppe barn med norsk språklig og kulturell bakgrunn. Minoritetselever er noe som "skurrer" i opplegget, som man må jobbe litt med, men som "går over". Dette holder ikke lenger i den norske skolen, påpeker An-Magritt Hauge. Hun leder det nye Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), som i morgen blir formelt åpnet av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.
- Bruk mangfoldet!
- Flerkulturell er et moteord som begynner å bli slitent i kantene, fordi det er brukt i 30 år uten at man helt har tenkt igjennom hva det innebærer. En flerkulturell skole erikkeen skole der minoritetselever bare tas ut av klassen for å få særskilt undervisning, understreker Hauge. Derimot er det en skole der læreren makter å bruke mangfoldet blant elevene til fordel for alle, også for de norske elevene.- Det er jo fantastisk å undervise elever som har ti ulike språk og like mange forskjellige kulturelle bakgrunner. Elevene kan lære mye av hverandre hvis læreren bruker dette aktivt i undervisningen. Hvordan er våren egentlig i Vietnam? Hva heter hest på arabisk? Er stjernehimmelen i Eritrea den samme som her? Hvordan er hverdagslivet i en albansk landsby? Ved å spille på den naturlige nysgjerrigheten til barn kan undervisningen gjøres morsommere og mer inkluderende for alle, sier Hauge.
Ikke isolere
Hun påpeker at det ikke er slik at minoritetselever har "spesielle behov", slik man ofte hører. - De har akkurat det samme behov som alle andre elever til å forstå og mestre. Vi må bare gi dem muligheten til det. Det er dette flerkulturell skole handler om. - Men mange skoler sliter vel med å få nok ressurser til å gi minoritetsspråklige barn et godt nok tilbud?- Det er mangel på tospråklige lærere som kan gjennomføre tospråklig opplæring og være gode modeller for alle elever i skolen. Det kommer til å bli utdannet flere gjennom det nye bachelor-studiet for tospråklige lærere på flere høyskoler. Lærere flest har ikke gode nok kunnskaper om hvordan de skal inkludere minoritetsspråklige elever. Det flerkulturelle perspektivet er nå nedfelt i planene i lærerutdannelsen, det skal inn i de nye læreplanene for grunnskolen, og i etter- og videreutdannelse av lærere. - Mesteparten av Norge består av barnehager og skoler der det er ytterst få fra andre kulturer. Hva med dem?- Jeger imponert over hvor opptatt de er rundt i landet av å lage gode opplegg for det ene flyktningbarnet som kommer ny i klassen, og som ikke kan et ord norsk, sier hun. Mer om nye NAFO på: www.nafo.info.no
Torsdag kveld ble Oslo Kommune og fagorganisasjonene enige om å fortsette meglingen fredag. Staten og organisasjonen Akademikerne møtes fredag klokken 14.30 for å ta opp igjen meglingen.
25 mai 2012 09:52
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal gjennomføre det flerkulturelle perspektivet i praksis på alle nivåer i Norge; fra mor/barn-grupper for førskolebarn, barnehager, skoler, videregående skoler, voksenopplæring og høyere utdannelse. Som "forlengede armer" har fylkesmennene plukket ut femti skoler, og andre virksomheter skal også inn i samarbeidet i hvert fylke. Disse skal ha ekstra fokus på språklige minoriteter og gjennomføre ulike prosjekter i praksis. Modeller, ideer og inspirasjon skal spres videre til andre. NAFO samarbeider også med høyskoler og universiteter, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmennenes utdannelsesavdelinger.
SITUASJONEN I DAG:
En bred studie i ungdomsskole og videregående skole viser at 36 prosent av minoritetselevene presterer over det nasjonale gjennomsnittet - mot 49 prosent av elevene med norsk bakgrunn. Det er nesten dobbelt så mange minoritetsspråklige som majoritetsspråklige elever i det svakeste prestasjonsskiktet.
Det er ingen forskjeller på hvor stor andel av minoritets- og majoritetselever som er involvert i problemadferd på skolen på ungdomstrinnet og på videregående.
Det er stor mangel på kvalifiserte morsmålslærere og tospråklige lærere i skolen. Mange mangler formell kompetanse.
Undersøkelser viser at minoritetselever er positivt innstilt til skolen, og at både foreldre og elever har høye ambisjoner om utdannelse.
Ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn er underrepresentert i norsk høyere utdannelse.
Men: Ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn som fullfører videregående opplæring med studiekompetanse, har tilnærmet like høy tilbøyelighet til å studere videre som majoriteten.
Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er underrepresentert i barnehagene.
(Kilde: Regjeringens strategiplan for 2004-2009, "Likeverdig utdanning i praksis")
