Den nye læreplanen i matematikk som ble lagt frem fredag, er for slakk. Det mener Ingvill Stedøy, en av dem som har laget den.
- Tunge diskusjoner. - Vi har hatt ganske tunge diskusjoner i læreplangruppen. Jeg mener vi kunne stilt tøffere, mer presise krav til grunnleggende ferdigheter. Vi må våge å kreve av fjerdeklassinger at de kan den lille gangetabellen forlengs og baklengs, sier Stedøy, leder av Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.De siste ukene har PISA- og TIMSS-undersøkelsen avdekket at norske elever er elendige i matematikk, og at utviklingen går i feil retning. Utdanningsminister Kristin Clemet har karakterisert resultatene som "rystende".Forskerne ser mange årsaker til fiaskoen: Parolen "ansvar for egen læring" er blitt tatt altfor bokstavelig det siste tiåret. Skolen preges av aktivitet fremfor læring. Lærerne har for dårlig kompetanse i realfag. Innsats, pugg og drilling neglisjeres. Læreplanens mål er for uklare.
Håper på reaksjoner
Det siste har Stedøy og fem andre fremstående mattepedagoger brukt høsten til å forsøke å fikse. I går ble deres endelige utkast til nye læreplaner i matematikk, fra 1. klasse til og med annet år på videregående, lagt frem.At disse planene representerer et fremskritt fra de vage L97-planene som nå kastes på skraphaugen, er ifølge Stedøy åpenbart. Men ikke åpenbart nok.- Jeg håper forslaget vårt vekker reaksjoner når det sendes på høring, at det er mange flere enn meg som ønsker enda mer presise, konkrete mål for hva elevene skal kunne, sier hun.Som eksempel på hva hun mener er påkrevd, trekker hun frem et punkt hun er meget tilfreds med å ha fått inn blant kompetansemålene for 7. trinn:"Finne minste felles multiplum og største felles faktor for et sett av hele tall, og å kunne bruke dette i forbindelse med regning av brøker."- Det bidrar til å bygge opp elevenes tallforståelsen, slik at vi unngår noe så tragisk som at elevene i 10. klasse multipliserer nevner med nevner og ender opp med kjempenevnere, forklarer hun.
Ingen snarvei
En slik ønsket effekt kommer ikke gratis. På den annen side behøver den ikke å være en lidelse heller.- Jeg er helt på linje med dem som påpeker at det ikke finnes noen kul snarveitil matematikken. Men vi kan lage en kul vei.Vi kan ikke tilby dagens unge den skolen vi selv fikk. Pugge-skolen nytter ikke når elevene stritter imot. De behøver varierte arbeidsmåter, gjerne spill og lek, som innfallsport til basiskunnskapen. Slik kan vi gjøre det som er slitsomt, til noe kult. Slik kan vi gjøre det morsomt både å jobbe og pugge, mener Stedøy.Men det krever altså gode, presise læreplaner. Og det krever lærere med kompetanse på matematikk, som ikke lar selve faget forsvinne i de morsomme aktivitetene.- Elevene skal trives på skolen. Men ikke fordi de treffer venner og har det fint i friminuttene. De skal trives fordi de har lyst til å lære fag som vi klarer å presentere som det de egentlig er: nyttige, morsomme og interessante.
