Nær halvparten av oss ønsker å starte en egen bedrift. Størst er interessen blant unge mennesker i alderen 18- 29 år, viser en ny undersøkelse.
Bilder:
Kenneth Sørheim, Jonas Min Knarvik og Mette Grimsgaard har sagt opp jobbene og startet sine egne selskaper Kamfer, Oxyride og Handysize. Alle selskapene står overfor store utfordringer for å lykkes, og Aftenpostens lesere får følge dem videre. Svein Erik Furulund
- Dette har jeg drømt om i mange år. Nå gjør jeg det, sier Mette Grimsgaard. Hun er en av tre gründere Aftenposten skal følge i tiden fremover. Gründerdrømmen er nemlig stor i den norske befolkningen. 44 prosent svarer ja når vi spør dem om de kunne tenke seg å starte sin egen bedrift. 53 prosent svarte nei og 3 prosent er usikre, viser en ny undersøkelse Opinion har gjennomført for Aftenposten. - Det er positivt at folk tenker på å starte for seg selv som en mulighet. Vi ville klart funnet lavere tall for noen år siden, sier direktør for entreprenørskap Katinka Greve Leiner i Innovasjon Norge. Hun trekker frem at det spesielt er unge mennesker som går rett fra utdannelse som ser på dette som et reelt alternativ. Her får hun støtte av seksjonsleder Marianne Stavrum i Næringsetaten i Oslo kommune.
Et alternativ.
- Å starte for seg selv er blitt et reelt alternativ, mener hun og peker spesielt på den økte pågangen servicekontoret for næringsliv har fått det siste året. Økt pågang av potensielle gründere, kan også Gründerskolen ved Forskningsparken melde om. - Jeg tror vi står overfor en veldig bølge av nye gründere. Vi går også over i en mer seriøs fase, hvor gründerne også ser behovet for kunnskap og erfaring, sier direktør ved skolen Narve Trødal.Viljen til å starte for seg selv er størst i Oslo og Akershus, mens flest sørlendinger sier at de ikke kunne tenke seg å starte for seg selv.Samtidig mener syv av ti at begrepet "gründer" er positivt ladet. Begrepet er mest positivt for de som er mellom 30 og 44 år og de med mer enn fire års utdannelse.
Solgte bilen.
- Jeg har alltid drømt om å lage noe. Det får jeg gjort som gründer, sier Jonas Min Knarvik. De tre gründerselskapene Aftenposten skal følge i tiden fremover er Handysize, Kamfer og Oxyride. Felles for dem er at alle står på startstreken til å realisere sine drømmer. Ellers er det flere ulikheter enn likheter. - Denne prosessen har modnet hos meg i mange år. Jeg hadde lyst til å starte opp for to år siden også, men det er en modningsprosess og nå føler jeg at tiden er riktig. Det tar mer tid enn forventet å takle det å bli gründer på både godt og vondt, sier Grimsgaard. 1. januar i år innredet hun det bitte lille ekstrarommet i samboerens leilighet, og startet med fast kontortid. Jobben i finansbransjen var sagt opp og bilen solgt. Leiligheten er det samboeren som eier og nå lever hun på sparepengene.- Jeg har også tenkt på denne ideen i mange år. Jeg har lenge ønsket å skape noe selv og være min egen sjef, sier Kenneth Sørheim. I tillegg til studier blant annet i sosialantropologi, tok han gründerkurs på Blindern for å gjøre seg klar til den tøffe hverdagen som venter ham.
"Gode" venners råd.
Alle tre er enige om at det er mer positivt å være gründer nå enn det var før. Likevel er det lett å sammenligne Norge med USA.- Hele USA er tuftet på gründere, de er vant til å utvikle seg og det bør vi lære noe av, sier Knarvik før Grimsgaard følger opp;- Det er mer positivt å være gründer i Norge nå. Men det er mange venner som som stiller spørsmål ved det å si opp en bra karrière og godt betalt jobb til fordel for en mer usikker fremtid med lite penger fra starten.
