- I dag er det jobber i arbeidsmarkedet som kan tenkes å ha lavere status enn å være uføretrygdet. For eksempel er det jobber som bare ungdom og innvandrere synes å ha lyst på, sier Espen Bratberg, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen. Han understreker at det er vanskelig å forske seg frem til objektive sannheter på området, og at hans synspunkter er basert på 15 års efaring på feltet. Bratberg og hans kolleger, førsteamanuensis Kjell Vaage og professor Alf Erling Risa, spesialiserer seg på arbeidsliv og trygd og mener statusforskjeller kan bidra til å forklare hvorfor antall uføretrygdede skyter i været. - For noen kan det være vanskelig at omgivelsene deres tror årsaken til at de ikke har lykkes er manglende evne eller innsats. Da kan det være lettere å peke på helseproblemer som forklaring, sier Bratberg. Han vil ikke peke ut spesielle lavstatusyrker, men mener det gjelder jobber som krever lite utdannelse og gir lav lønn.
Større fallhøyde.
Velferdsstaten har gitt likere muligheter for utdannelse og karriere. Arbeidstagere kan derfor i mindre grad gi den sosiale bakgrunnen skylden for hvorfor de ikke har fått en jobb med høy status, mener Bratberg.- Samfunnet er blitt mer individualistisk orientert med større vekt på selvrealisering. Når alle får ganske like muligheter for å gjøre det godt, øker fallhøyden hvis man ikke lykkes. I samfunn der posisjoner blir utdelt etter medfødte privilegier er det ikke så belastende å ikke ha en høy posisjon, sier han.
Unge ut av jobb.
Uføretrygdingen i Norge øker prosentvis mest i yngre aldersgrupper. Sannsynligheten for å bli uføretrygdet for en person i 30-40-årene er tredoblet for både kvinner og menn i perioden mellom 1980 og 2000.- En forklaring er at dette er alderen der det blir klart for de fleste nordmenn hvilken yrkeskarriere en kan vente å få. Dette er alderen der kontrastene mellom det yrkeslivet man håpet på og det man faktisk fikk, dukker opp, påpeker Bratberg.Mer enn én av ti nordmenn i arbeidsfør alder er i dag uføretrygdet. Det kan gjøre at uføretrygdens status er blitt høyere. - Det sosiale stigmaet blir mindre når mange mottar trygd. Flere blir klar over at man kan ha et godt liv som stønadsmottaker, forklarer Bratberg.
Attraktiv fritid.
Einar Øverbye er forsker ved Høgskolen i Oslo og studerer årsaker til økt uføretrygding. Han synes Bratbergs synspunkter er interessante. - Samtidig som det kan ha blitt mer sosialt akseptabelt å være uføretrygdet, kan det ha blitt mer attraktivt å ha fri. Utviklingen av flere fritidstilbud har gitt økte muligheter, for eksempel billige reiser. Et liv på trygd trenger ikke lenger være et liv i passivitet og isolasjon. Mer generøs uføretrygd kan friste flere lavinntektstagere til å søke, sier han.
Motivasjon viktig.
Påtroppende arbeidsdirektør Yngvar Åsholt er sjef for saksbehandlerne i Aetat. De møter daglig folk som er i valgprosessen om uføretrygd. - Motivasjonen er en uhyre viktig faktor, som for mange avgjør om de kommer tilbake til jobb eller ikke. Men vi kan ikke si at flere spekulerer i uføretrygd fordi de synes det har bedre status enn visse yrker. I utgangspunktet skal ikke uføretrygd være stigmatiserende i det hele tatt, sier han.
Espen Bratberg stiller til nettprat på aftenposten.no, mandag kl. 12.
